Fagartikler

Drektighetsdiagnosen. Etter at tispen er parret kommer noen spennende uker - er hun blitt drektig? Det er tradisjonelt ikke mulig å finne ut om tispen er drektig ved å måle endring i hormoner slik man kan gjøre med mennesker, tispene går gjennom de samme hormonsforandringene etter en løpetid enten de er blitt drektige eller ikke. Nå er det kommet en ny test som kan måle drektighet ved hjelp av en blodprøve fra tispen er 3-4 uker drektig. På samme tid, altså etter 3-4 uker kan man ta ultralyd for å se om hun er drektig. Hvis man ønsker å se hvor mange valper det er, er det lettest rundt 3 ukers drektighet. Tellingen må ikke sees på som akkurat, men som en pekepinn om hvor mange det kan være (man må også være klar over at ett eller flere foster kan resorberes etter denne tid, slik at det blir født færre valper enn det man har sett på ultralyd).

Tekst: Cecilie Strømstad, veterinær og oppdretter.

Dagens samfunn stiller nesten urimelige krav til hundene våre. De skal være søte, snille, lydige, stille, nesten ikke synes, og aldri bjeffe eller knurre. Hundene skal være vakre, de skal være friske og uten defekter. Mange hunder holder ikke mål i denne sammenhengen og mange forventningsfulle hundeeiere får noe helt annet enn de ønsket seg da de kjøpte den søte, lille valpen. Hvem har ansvaret for at du som valpekjøper får et mest mulig vellykket hundehold? Du eller oppdretterne?

Endokardiose er en hjerteklafflidelse, hvor hjerteklaffene mellem venstre forkammer og hjertekammer er fortykkete og utette. Endokardiose er den hyppigste årsak til hjerteproblemer hos hunder, og langt de fleste (> 90 %) hunder fra miniatyrrasene med hjertefeil har denne lidelsen. Denne hjertelidelsen er aldersbetinget, og forekommer sjeldent hos unge individ. Hos miniatyrrasene vil 75 % av alle individ lide av denne hjertefeilen innen de er 16 år, og under 5 % av disse individ utviklet denne hjerteklafflidelsen som unghund. Årsaken til endokardiose er ukjent.

Det begynte på høsten for to år siden. Wilma var en livelig unghund på 10 måneder som til da hadde vært helt frisk. Hun hadde fått sine vaksiner og ormekurer etter veterinærens anbefalinger, og hun likte godt sitt unghundfôr samt matrestene fra familien hun bodde hos. Matmor våknet om natten av at Wilma satt ved siden av sengen og klødde seg. Hun klødde på siden av brystet, på baksiden av frambeina og rundt ørene.