Antibiotikabruk til kjæledyr

Ikke sjelden benyttes unødvendig bredspektrede og dyre midler. Feil antibiotikabruk kan føre at dyret ikke blir frisk eller får uønskede bivirkninger, samt medvirker overvekst av resistente bakterier.

Bakteriologisk undersøkelse kan bidra til mer rasjonell og effektiv antibiotikabehandling uten unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika. Ved slik undersøkelse kan det påvises hvilke bakterier som forårsaker infeksjon og hvilket antibiotika som er best egnet mot den aktuelle bakterie.

Generelt

Antibiotikabehandling skal være rettet mot infeksiøs agens med minst mulig påvirkning på pasientens normalflora og omgivelse. Viktige krav til antibiotika skal være:

• Mest mulig smalt spektrum.
• Baktericid virkning.
• Få bivirkninger.

Rester av ubrukte antibiotika hos dyreeier

Rester av f.eks. øredråper med antibiotika bør ikke brukes når hunden igjen har ørebetennelse. Det er ikke sikkert at ørebetennelse er forårsaket med bakterier og kanskje det er ikke samme type som forrige gang. Det er best at dyrlege undersøker hunden. Hvis dyrlegen har mistanke om bakteriell infeksjon kan det tas prøve før eventuell antibiotika behandling startes.

Hvis dyreeieren starter selv med antibiotika behandling før dyrlegebesøk, kan det være for sent for å ta bakteriologiske prøve. Antibiotika kan svekke bakterien og da kan det bli falskt negativt resultat.

Unødvendig og feil antibiotikabruk 

Bruk av antibiotika til å forbygge infeksjon er ikke riktig, unntak i forbindelse med operasjon. F. eks. antibiotika behandling av tisper før parring er helt uakseptabelt. Dyreeiere som ønsker eller krever slik behandling kjenner trolig ikke de negative sidene ved antibiotika behandling.

Ved antibiotikabehandling blir snille og sensitive bakterier borte fra kroppen og øker overvekst av bakterier som er resistente mot antibiotika. Resistente bakterier vil etter hvert dominere i et miljø med mye antibiotika bruk. Når et antibiotikum gis til et dyr, påvirker det ikke bare dyrets mikrobiologiske flora, men også dyrets omgivelser kan påvirkes.

Resistente bakterier overføres lett direkte eller indirekte til andre dyr, til dyreeier, andre familiemedlemmer og miljø. Hvis et kjæledyr ble ofte behandlet med antibiotika, er det mer sjanse at dyreeier også får resistente bakterier.

Med bakteriologisk undersøkelse blir behandlingen med antibiotika kortere og rettet akkurat mot bakterien som forårsaker infeksjonen. På den måten unngår vi unødvendig eller feil antibiotikabruk. Økonomisk sett kan behandlingen med flere forskjellige antibiotika kurer koste mye mer enn en bakteriologisk analyse.

Noen eksempler for unødvendig og feil antibiotikabruk:
Kasus 1:
En hund med kronisk otitis externa ble behandlet med 3 antibiotika kurer før prøvetaking. Først ble hunden behandlet med fucidin øredråper, byttet til gentamicin øredråper og til slutt behandlet med cefalexin tabletter. Ved bakteriologisk undersøkelse ble det påvist enterokokker. Enterokokker var resistente både mot fucidin, gentamicin og cefalexin.

Kasus 2:
En kanin med øyebetennelse ble behandlet 3 ganger med diverse øyedråper med fucidin, kloramfenikol og gentamicin. Kaninen var bedre ved behandling, med betennelse kom stadig tilbake. Til slutt ble det satt i gang behandling med enrofloxacin injeksjon i 16 dager, 2 ganger daglig. Selv om dette ga ikke særlig respons ble det tatt øyesekret for bakteriologisk undersøkelse. Det ble påvist renkultur av stafylokokker, sensitive mot alle testet antibiotika (inkludert fucidin, kloramfenikol og gentamycin og enrofloxacin). Men før ny behandling med fucidin øyedråper ble startet, ble plutselig kaninen bra uten ny behandling. Eier bemerket at kaninen ikke spiste banan de siste 2-3 dager. Ellers spiste kaninen bananer hver dag. Kaninen hadde ikke fått øyebetennelse tilbake etter flere måneder med diett uten bananer.

Kasus 3:
En kastrert hann katt hadde blod i urin. Den ble behandlet med amoxicillin/clavulansyre i 10 dager. Etterpå ble antibiotika byttet til enrofloxacin i 10 dager. Selv om katten ikke var bra heller etter den siste kuren ble tatt urinprøver (10 dager etter siste behandlingen). Ved den bakteriologisk dyrkningen ble det ikke påvist bakterier i urin. Bakteriologisk undersøkelse kan også ekskludere bakteriell infeksjon.

Kasus 4:
En hund hadde furunkulose lignende forandringer med pussaktig innhold. Før prøvetaking ble hunden behandlet lokalt med fucidin, etterpå med cefalexin tabletter og tilslutt amoxicillin/clavulansyre. Ved bakteriologisk undersøkelse ble det påvist E.coli resistent mot alle 3 antibiotika.

Disse eksempler virker skremmende og bør fokusere på problemer med unødvendig antibiotikabruk som kan bidra til resistensutviklingen. Bytting av diverse antibiotika kurer virker som tipping, det er ikke lett å treffe riktig.

Unødvendig antibiotika behandlingen kan være også pga dyreeiere som går til forskjellige dyreklinikker og ingen har oversikt over tidligere antibiotika behandlinger.