Bedre eldreomsorg med hund

Det sies gjerne at hunden er menneskets beste venn, og et par nye forskningsstudier viser at hunder indirekte kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse for personer med demens. Såkalt dyreassistert aktivitet, der besøkshunder brukes til å aktivere eldre, kan gi positive resultater. Tre nye studier gir et interessant bilde om hvordan hunder kan brukes til å gi bedre eldreomsorg.

Bedre balanse med hundebesøk

Et viktig funn var at eldre som bodde hjemme og deltok i såkalt dyreassistert aktivitet med hund på dagsenter to ganger i uken fikk bedre balanse enn eldre i kontrollgruppen som ikke fikk dette tilbudet.

- Vår studie indikerer at de eldre i den første gruppen hadde 20% mindre sjanse for å falle, noe som er veldig viktig siden fallulykker har stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet, og dessuten koster samfunnet mye penger, sier doktorgradsstipendiat Christine Olsen, en av forskerne bak studien «Effect of animal-assisted activity on balance and quality of life in home-dwelling persons with dementia».

Bedre balanse, og det å unngå fallulykker, kan også bidra til at eldre kan bli boende hjemme lengre.

- Våre funn i en annen studieviser at de som bor på sykehjem har dårligere livskvalitet enn hjemmeboende, og dessuten at livskvaliteten har en negativ utvikling over tid hos de som bor på sykehjem. Dårlig funksjonsevne hos hjemmeboende er en sterk prediktor for sykehjemsinnleggelse, og våre funn i den andre studien viser at dyreassistert aktivitet med hund to ganger i uken kan gi signifikant statistisk og klinisk bedring i balanse. Det er interessant med tanke på igangsettelse av forebyggende og rehabiliterende tiltak for hjemmeboende, sier Olsen.

Dyreassistert aktivitet blir definert som en målrettet og strukturert intervensjon som bevisst inkluderer eller innlemmer dyr i helse-, undervisnings- eller omsorgstjenester for å gi terapeutisk verdi. Slike aktiviteter inkluderer blant annet samhandling mellom pasienter og hunder og deres hundeførere, som er den type aktivitet som er brukt i studiene som er omtalt her.

Aktiviteter med hund og hundefører

Totalt 16 tilpassede dagsentre for hjemmeboende eldre med demens i fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold deltok i studien som viste at dyreassistert aktivitet kan gi bedre balanse.
Disse dagsentrene fikk besøk av spesialtrente hunder og hundeførere to dager i uken i en tolv ukers periode.

Ideen bak disse besøkssesjonene var at deltagernes fysiske funksjon ville forbedres ved at de gjorde forskjellige fysiske oppgaver som å bøye seg ned, å strekke ut armene, å løfte armene og kaste en ball.
Det ble antatt at hvis deltagerne ga hunden kommandoer og belønnet den med godbiter, så kunne det stimulere deltagernes kognitive funksjon, gi de økt følelse av mestring og forbedre deres motoriske ferdigheter. Å klappe hunden ville også føre til stimulering av sanser.

- Resultatene av studien indikerer at denne type dyreassistert aktivitet kan ha nyttige kliniske effekter ved at det bedrer den fysiske balansen til de eldre og med det minsker risikoen for fallulykker. Men studien viste ikke noe utslag på livskvalitet, som for øvrig allerede var god, for de eldre som deltok i forsøket, forteller Olsen.

Hundebesøk kan hjelpe på depresjon

Den samme forskergruppen har også gjort en intervensjonsstudie av effekten av å ha dyreassistert aktivitet med hund på sykehjem.

Ettersom befolkningen blir eldre vil helsetjenester og sosiale tjenester møte økte krav til å yte tjenester for eldre personer med demens eller kognitiv svikt. Fordi det ikke finnes en kur for demens, er det behov for nye og innovative metoder som kan supplere det tradisjonelle helsevesenet.

Forekomsten av nevropsykiatriske symptomer hos kognitivt svekkede sykehjemsbeboere er kjent for å være meget høy, med depresjoner og agitasjon som de mest vanlige symptomene. Derfor utførte forskergruppen en kontrollert studie av de mulige effektene av en 12-ukers intervensjon med dyreassisterte aktiviteter (AAA) i 10 sykehjem.

Forskerne fant at dyreassistert aktivitet hadde en signifikant positiv effekt på depresjon og livskvalitet for pasienter med alvorlig demens, men ikke noen effekt på agitasjon. «De betydelige forbedringene når det gjelder depresjon og livskvalitet viser at komplementær behandling som AAA kan være nyttig i demensbehandling. Effekten ble funnet for personer med alvorlig demens, noe som støtter betydningen av individuelt tilpassede tiltak hvor deltakernes kognitive og funksjonell nivåer er tatt hensyn til,» konkluderer forskerne i sin omtale av studien.

Studiene er utført av en tverrinstitusjonell forskergruppe med forskere fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Høgskolen i Østfold (Hiof) og Open University of The Netherlands.

Denne artikkelen er levert av NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). NMBU har døgnbemannet hevisningsdyresykehus, NMBU Smådyrklinikken og har også egen hesteklinikk.