En blindpasssasjer fra Asia

Det var en herremann som arbeider på en arbeidsplass hvor man importerer granitt fra India. Samme dag hadde de mottatt noen containere med granitt, og inni en av dem lå det en levende hund.

Teksten ble publisert i Fædrelandsvennens lørdagsmagasin God Helg i 2009. Copyright: © Fædrelandsvennen. (Foto er kun illustrasjonsfoto.)

Ja, det var hunden sikker veldig mange av dere har lest om i Fædrelandsvennen, den som ble beordret avlivet av Mattilsynet, og som veldig mange lesere reagerte med harme og frustrasjon over at måtte bøte med livet etter å ha overlevet den lange og strabasiøse turen på fire uker fra India.

Min første tanke da jeg fikk spørsmålet fra Laila; hva gjør de med hunden? var selvsagt at den måtte til dyrlege. Jeg reagerte med vanntro over at den kunne overleve uten mat, og tilsynelatende uten drikke i så mange uker, og medynken for den veltet selvsagt opp i meg. Det var vanskelig å tro.

Likevel, da jeg fikk summet meg dukket alle sykdommene som finnes i India opp i hodet mitt. Tropiske sykdommer som ikke finnes i Norge, parasitter som vi ikke har, og ikke minst; rabies. Norge er et rabiesfritt land, og på grunn av dette får vi praktisere svært strenge regler for import av levende dyr til landet. Som de aller fleste av dere vet er rabies en fryktet og alltid dødelig sykdom, hvor den som blir smittet får ødelagt hjernen sin så man blir rabiat, aggressiv og uten hemninger. Sykdommen rammer mennesker så vel som alle andre pattedyr. Videre tenkte jeg på hva den lille kroppen har gjennomgått av sult og tørste på turen. Ville den under noen omstendigheter være så lite syk at det ville vært sjans til å redde den?

Uansett, jeg er som veterinær underlagt visse regler, og jeg kan ikke på noen som helst måte se på ulovlig import av dyr uten at rette instans blir kontaktet, selv om denne lille krabaten var ufrivillig importert til landet. Derfor ba jeg Laila fortelle herremannen at rette instans å be om hjelp fra var Mattilsynet, der sitter det veterinærer som har ansvar både for import av dyr og dyrevern.

Veterinæren som fikk ansvaret for å bestemme hundens sjebne har garantert vært gjennom de samme tankene som meg. Vil den lille hunden kunne overleve? Hvor ville man i såfall kunne oppbevare den i karantene mens den behandles? Nærmeste langtidskarantenestasjon er på østlandet. Ville han tålt transporten dit? Antakelig ja, men ville det vært dyrevernsmessig forsvarlig? Er den lille krabaten tam? Er det mulig at han ikke gjør motstand kun fordi han er så utmattet? Hva da hvis det viser seg at han er vill når han kommer til kreftene igjen, da må han jo avlives uansett. Og ikke minst; hva er det tryggeste for dyr og mennesker her i landet? Kan vi risikere å la en hund som kommer direkte fra India uten vaksiner, uten parasittbehandling og uten et menneske som kjenner forhistorien dens, få komme inn til landet og kanskje ta med seg sykdom vi ikke har her til lands?

Svaret ble desverre nei. Jeg forstår alle dere som reagerte med sinne og vanntro. Ja, vi er et rikt land, og mange der ute hadde garantert brukt midlene sine til å betale for regningene han hadde skapt dersom vi hadde satt igang behandling. Selv synes jeg også det virker meningsløst at han kom hele veien til Norge bare for å dø. – Og personlig føler jeg et snev av ansvar og dårlig samvittighet for å ha sendt ham til Mattilsynet, den sikre død.

Likevel, i et litt større perspektiv, når man tar prognose og risiko i betraktning mener jeg at Mattilsynets vedtak, som for meg ble som forventet, var korrekt. Jeg synes ikke man skal la et dyr lide ytterligere for å forsøke å redde det, når sannsynligheten for at han vil bli frisk og få et godt liv er så liten. Uten å ha undersøkt den vil jeg aldri kunne vite, men jeg antar at i alle fall nyrene hans var fullstendig stoppet opp, og da er veien til nyresvikt og dødelig sykdom kort. Ville da behandling for å forsøke å redde den vært riktig? Ville det ikke bare vært å forlenge lidelsene hans?

Jeg synes det er flott at så mange mennesker reagerte og skrev inn kommentarer på Fædrelandsvennens nettsider, det vitner om hjertevarme, engasjerte mennesker. –Og ikke noe gleder meg mer enn mennesker som bryr seg. Jeg har forøvrig ei venninne som bor i Kina. Der er forholdene for løshunder antakelig omtrent som i India. Jeg blir rystet når jeg hører om forholdene hundene hun ser på gaten der lever under.

Selv har jeg også reist litt, og sett gatehunder blir sparket avgårde av illsinte kelnere og hunder bli påkjørt uten at noen løfter på et øyebryn. Det er så mange dyr som lider der ute. I Norge lever både dyr og mennesker under forhold som disse gatehundene, og desverre også gatebarn i Asia, bare kan drømme om. Dersom noen av dere som ville vært villige til å betale for hunden fra Indias dyrlege- og karanteneopphold bruker en tilsvarende sum til donasjon til et av de mange frivillige dyrehospitalene rundt om i verden, eller til noen som arbeider for gatebarn, så tror jeg ærlig talt pengene er mer vel anvendt.

Fakta:

• Norge er som ett av to land i Europa rabeisfritt, det er derfor svært strenge regler for import av dyr til Norge.
• Det er helt spesielle regler for vaksinering mot rabies samt behandling mot parasitter dersom en et dyr skal inn til Norge
• Mattilsynet har ansvar for import av dyr til landet, de har også veterinærer som jobber med dyrevern.
• Dersom du ønsker å importere et dyr fra utlandet bør Mattilsynet kontaktes.
• Dersom du har en hund eller katt som skal med på ferie til utlandet må du kontakte veterinær minst seks måneder i forveien for å få papirer og vaksiner i orden.