En jakthund som ikke kan jakte...

Her om dagen begynte det å ule noe voldsomt på utsiden av klinikken.

Etter at ulingen var over kom det et kraftig drønn. Vi som jobber ved klinikken har begynt å venne oss til disse anleggslydene, for det er ikke små salver som skal til når det sprenges plass til ny og bedre E18. Dyrene som er hos oss er derimot ikke alltid like vant til denslags lyder. Nå skal det for ordens skyld nevnes at det ikke er ofte at det drønner slik hos oss, og heldigvis stadig sjeldnere, men likevel; et kraftig drønn er en lyd som dyr ikke alltid er like begeistret for. Det var heller ikke engelsk setter hannen Birk som var hos oss den dagen.

Teksten har blitt publisert i Fædrelandsvennens lørdagsmagasin God Helg i 2009. Copyright: © Fædrelandsvennen

Birk var inne for å ”pusse tennene”, altså fjerne tannstein. Han hadde spasert stolt og fornøyd inn døren, og vært rolig og trygg hele formiddagen. Dyrepleier Anna hadde akkurat tatt ham ut av buret og ut på utsiden av klinikken for en liten tissetur da det smalt, og Birk han fór sammen og ble skjelven som et ospelauv. Anna klarte hverken å få ham med seg frem eller tilbake, han lå sammenkrøpet på bakken og gjorde seg så liten som mulig. Da hun forsøkte å ta ham med seg med litt makt ble han rett og slett aggressiv, han snerret mot henne og truet med å bite, slik alle hunder med dødsangt som tror de må sloss for livet gjør. Heldigvis forstod Anna hva som foregikk i Birks hode og satte seg ned ved siden av ham, snakket med lys og rolig stemme og smått om senn krøp Birk inntil henne, og etterhvert ble med henne inn igjen, forsatt med halen mellom bena og nærmest krypende langs bakken. Da han kom inn løp han rett inn i buret, som han tydeligvis anså for å være det tryggeste stedet å oppholde seg under ”angrepet”. Ikke lenge etter fikk Birk sin dose med bedøvelse for å fjerne tannsteinen, og sov dermed en rolig søvn inntil hans matfar kom for å hente ham etter jobb.

Da jeg snakket med matfar den ettermiddagen fortalte jeg ham hva som hadde skjedd. Han kunne bekrefte at Birk var såkalt ”skuddredd”. Meget upraktisk når han i utgangspunktet var tiltenkt en rolle på matfars jaktlag, og også ganske kjedelig når nyttårsaften nærmer seg. Birk hadde ikke hatt en konkret traumtisk opplevelse i forbindelse med en skuddepisode, han hadde vært redd allerede ved første nyttårsrakett den vinteren han var et halvt år gammel, og ettersom tiden har gått hadde han bare blitt verre.

Sist jaktsesong hadde matfar ikke engang giddet å ta ham med på fjellet under rypejakta. Han så på meg litt oppgitt da han fortalte meg dette, og kommenterte i en bisetning at denslsgs er vel ikke noe en dyrlege kan kurere. Han hadde jo strengt tatt rett i det, men jeg måtte likevel fortelle ham at der finnes råd som kunne vært verdt å forsøke. Først og fremst tenkte jeg da på DVD'en ”Sounds Scary”. Det er en DVD med diverse lyder dyr, både hunder, katter, hester og for den saks skyld kaniner eller marsvin, ofte synes er skremmende. Det følger også med en slags håndbok som gir instruksjoner om hvordan bruke DVD`en.

Prinsippet er enkelt; begynne i det små og gradvis øke lydnivå og intensitet. Matfar øynet plutselig et håp, og ville sporenstreks kjøpe denne DVD`en. Han hadde tro på at han for første gang siden Birk kom i huset skulle få feire nyttårsaften et annet sted enn på fjellet hvor det ikke er raketter overhodet, og uten å være redd for at Birk skulle angripe bare han beveget en storetå. Jeg måtte advare ham; denne DVD'en er ikke en mirakelkur. Den krever at man setter av tid nok og gjør jobben ordentlig, og ikke minst; det tar mer enn en uke før man har oppnådd ønskelig effekt. På den annen side, siden det jo enda er over en måned til nyttårsaften burde han klare det sånn på hengende håret.

Etter at matfar hadde kjøpt denne DVD`en ble vi stående å prate. Han kikket litt på den og innså nok at han måtte bruke noen kvelder han ellers hadde tenkt til å bruke nede i kjelleren skruende på veteranbilen som skal frem igjen til våren. Jeg kunne se at han fikk litt kalde føtter; ”hva om dette ikke nytter? Da kan jeg vel likegodt gi opp?” spurte han. Men nei, heller ikke da var jeg enig med ham.

Jeg måtte nesten fortelle ham at det finnes en håndfull ”hundepsykologer” i dette landet man kan kontakte. Det er riktignok ingen som har den formelle tittelen psykolog, det er jo en beskyttet tittel, men det finnes noen med spesiell kompetanse på adferd som kan hjelpe. I Norge er de ikke mange, men et par stykker har tatt den britiske graden i kjæledyradferds rådgivning. Vi er så heldige at en av dem kommer til Sørlandet med jevne mellomrom, og hun kunne han jo kontakte dersom han følte at gode råd var dyre. Han ble litt stille en stund.

”Aldri om jeg hadde sett for meg meg selv og bikkja på time hos terapeut. Greit nok at kjerringa dro meg med på det her for en tid siden, da veteranbilen var i ferd med å ta over konas plass i livet mitt, men meg og Birk...!?”

Vi lo litt, for jeg måtte jo innrømme at det hørtes ut som litt ”amerikanske tilstander” som man sier, men likefullt måtte jeg gjenta at jeg faktsik mente alvor; det er mye i hunders hjerne som lar seg påvirke selv om de har fått for seg noe som i utgangspunktet kan virke fullstendig fastlåst!

Birks matfar forlot klinikken noe tankefull, og etter et par dager var han faktisk på tråden for å høre når denne ”hundepsykologen” kom til Sørlandet igjen. Han kunne jo likegodt gripe oksen ved hornene, som han selv sa det...

Fakta:

  • Svært mange dyr er livredd rakettstøy, skudd fra våpen eller andre høye, uforustigbare lyder.

  • DVD`en Sounds Scary er et hjelpemiddel som kan være med på å mildne denne angsten. Den må tas i bruk i god tid før man trenger effekt av den.

  • Det finnes såkalte ”feromoner” som man kan få kjøpt til spre i rommet dyret oppholder seg i. Disse virker beroligende på dyret og finnes til hund og til katt. Også disse må tas ibruk i god tid før ønsket effekt.

  • Dyr med svært uønsket adferd, både angst og aggresjon eller andre ”unoter” kan få hjelp av profesjonelle atferdsterapeuter.

Del
08.10.2012 00:00

Problematferd hos hund

Det er gjort to undersøkelser om problematferd hos hund i Norge. Her presenteres noen data fra disse undersøkelsene.

05.04.2005 00:00

Frykt, angst og fobier hos hund

Frykt, angst og fobier er ikke uvanlig. På grunnkurs og valpekurs i Norge har ca.10% av deltakerne rapportert at hunden har angst, i tillegg til disse har 4-5% separasjonsproblemer.

31.08.2018 10:28

Hunder blir ustyrlige tenåringer

Mange hundeeiere fortviler fordi hunden plutselig endrer adferd. Den blir rampete og ulydig. Det kan skyldes at hunden er kommet i puberteten.