Epilepsi
Riktig behandling gir hunden et godt liv med epilepsi.
Et epilepsianfall kan variere fra lette trekninger til bevisstløshet med rykninger i kroppen og fråde om munnen. Når sykdommen først er inntrådt er det ofte snakk om en kronisk (livslang) lidelse.
Epilepsi kan i de fleste tilfeller behandles slik at hunden kan ha et normalt liv. Dette krever at den får medisin regelmessig og kontrolleres hos veterinæren.
Skremmende for eier
Epilepsi, eller kramper er symptom på unormal hjernefunksjon som gir gjentatte anfall. Et typisk anfall varer ofte kun få minutter. Eieren derimot opplever det som mye lengre - og ganske skremmende.
Hunder med epileptiske anfall opplever ikke smerte under anfallene. Dersom et anfall varer mer enn 5-10 minutter bør veterinær kontaktes. Hunder med regelmessige anfall, flere enn fire/fem per år eller mange tett etter hverandre, bør behandles med medisin.
Epileptiske anfall kan utløses av spesielle stressfaktorer som for eksempel trening, foring eller løpetid. Prøv å håndtere disse situasjoner på en annen måte slik at stresset minskes. Det kan være nok til at anfall ikke utløses. Ved seksuell betinget stress anbefales det å kastrere/sterilisere hunden. Ofte kan det ikke finnes noen ytre faktorer som utløser anfall og anfall oppstår ofte under søvn eller i forbindelse med oppvåking.
Det finnes effektiv medisin som i de fleste tilfeller kan kontrollere krampene (ca 75%). Målet med behandlingen er selvfølgelig å oppnå anfallsfrihet uten at det samtidig er for store bivirkninger av medisinen. Men anfallene blir sjelden helt borte med bruk av medisiner. Antall anfall reduseres, de blir kortere og mildere, det anses som et tilfredsstillende resultat.
Behandlingen skal tilpasses den enkelte hund. Det kan gå litt tid før hunden har vennet seg til medisinen og dosen er justert inn. Det anbefales å kontrollere behandlingen regelmessig med blodprøver for eksempel ved den årlige vaksinasjon/helsekontroll.
Forklaring på lidelsen
Epilepsi kan deles opp i to former. Den uforklarlige (idiopatiske) epilepsi og epilepsi oppstått som følge av tidligere hjerneskader: Skader som er skjedd ved for eksempel påkjørsel, surstoffmangel eller infeksjoner. Årsaken til den uforklarlige epilepsi kjennes selvfølgelig ikke, men dens natur kjennes etter hvert godt og det forskes fremdeles på sykdommen.
Symptomene
Anfallene kan variere fra ganske lette trekninger, eller adferdsforstyrrelser til krampeanfall med bevissthetstap og fråde om munnen (ca 80% av tilfellene). Visse handlinger som gjentas igjen og igjen for eksempel å løpe rundt etter halen eller lignende kan være symptomer på epilepsi. Noen hunder utviser en spesiell atferd tett før et anfall. De kan søke kontakt, bli redde eller deprimerte. Etter et anfall er mange hunder forvirret og trette de kan også være forbigående blinde eller aggressive!
Undersøkelser
Krampeanfall er et symptom på unormal hjernefunksjon som kan ha mange forskjellige årsaker. Kramper hos hunder over 6 - 7 år eller under ? år har ofte andre sykdommer som årsak. Derfor bør hunder med kramper undersøkes grundig for å fastslå om det er snakk om epilepsi eller kramper på grunn av annen lidelse.
Blodprøver er gode for å vurdere forskjellige organers funksjon. Disse blodprøver kan også fungere som grunnlag for sammenligninger for senere undersøkelser, når behandlingen er i gang. Ved mistanke om hjerte/kretsløpforstyrrelser eller forandringer i bukhulen kan røntgenundersøkelser, EKG og ultralydsskanning bli aktuelle. Det er også viktig å vite hvilke vaksinasjoner hunden har fått. Har hunden hatt valpesyke kan det være årsak til kramper. Hos eldre hunder kan kramper skyldes hjernesvulster.
Behandling
Når behandling med medisin starter kan hunden i begynnelsen virke sløv og trett. Dette gir seg vanligvis etter 2 - 3 uker når kroppen har vennet seg til medisinen. Hunder kan bli veldig sultne av medisinen og en bør være oppmerksom på vekten. Velg eventuelt et kalorifattig fôr.
Hvis anfallene etter en tid begynner å øke i styrke eller antall på tross av behandling er det ikke nødvendigvis tegn på at sykdommen forverres. Det kan skyldes at hunden nå omsetter medisinen raskere. Veterinæren bør derfor konsulteres og medisindosis justeres eller eventuelt skal en kombinere med en annen type medisin.
Ved for høy dosering kan bivirkningene være sløvhet, endring i psyke og organskader på for eksempel leveren. Derfor anbefales det årlige blodprøver for å kontrollere medisininnholdet i blodet og vurdere om det er skjedd skade på leveren. Det er i tillegg viktig å holde en god kontakt med veterinæren. Alt for mange hunder avlives for tidlig på grunn av for dårlig informasjon/kommunikasjon.
En hund med epilepsi kan leve lenge og godt med lidelsen, såfremt den får riktig behandling!