Få hunden i god form til jakta!

Riktig kosthold er en naturlig del, og dette bør helst individuelt tilpasses den enkelte hund og type jakt. Det kan være stor forskjell på det fysiske aktivitetsnivået på andejakt og drivende harejakt. Likeså vil ernæringstilstanden til den enkelte hunden variere sterkt. Men alt dette kan vi tilrettelegge for den enkelte. Ta gjerne med hunden innom for rådgiving på dette området.

Veterinær Carsten Glindø driver selv med jakt, og vil her presentere noen av rådene Fredrikstad Dyrehospital gir til hundeeiere som driver aktivt med jakt.

Nedsatt prestasjonsevne - hva kan gjøres?

For hunder som ikke greier å holde samme aktivitetsnivå som tidligere fordi de begynner å eldes, kan vi faktisk gjøre noe. Her er det nok mange gode jakthunder som unødvendig har blitt førtidspensjonert. Hos mange av disse kan vi oppnå god effekt ved å gi Karsivan tabletter. Dette preparatet øker blodets evne til å transportere oksygen i tillegg til at de små blodårene utvider seg. Resultatet blir at alle organ og vev får bedre blodgjennomstrømming og mer oksygen. Flere hunder kan gjenopprette prestasjonsevnen når bl.a. hjernen og muskulaturen får bedre surstofftilførsel. Man bør la dette skje over tid, minst en 5-6 ukers tid, med en gradvis økning i treningsmengde. Man skal være forsiktig for å unngå overbelastninger hvis hunden i utgangspunktet var i dårlig form.

I løpet av denne tiden skal man ha observert en bedring i aktivitetslyst eller prestasjonsevne evt. begge deler. Dette er altså noe man må begynne med i god tid før jaktsesongen. Å behandle hunden med Karsivan er enkelt. Man gir hunden tabletten med en liten godbit en halvtime før måltidet. I mange andre land har man i mange år brukt preparatet til behandling av generelle aldersrelaterte lidelser og hjerte-/karlidelser med godt resultat. Når det gjelder bivirkninger er dette sjeldent, og det eneste som er observert er tilfeller av allergi mot virkestoffet. Symtomene på allergien forsvinner når man slutter å gi preparatet. Karsivan er reseptpliktig og vi gir kun preparatet til hunder som trenger det etter en klinisk undersøkelse. Det er viktigst å utelukke at årsaken til den nedsatte prestasjonsevnen er andre underliggende lidelser.

Ormekur

I utgangspunktet kan man ta en avføringsprøve hos oss for å få sjekket om hunden har innvollsparasitt eller ikke. Om den ikke har noen innvollsparasitt er det ikke nødvendig å behandle. Utifra hva slags liv hunden lever og smittepress kan vi sette opp et behandlingsprogram mot innvollsparasitter. Om hunden er utsatt for smitte er ofte hovedregelen at man behandler den med et preparat som heter Panacur, vår og høst (eventuelt før og etter jaktsesongen). Panacur har effekt mot både spolorm, spolormlarver og bendelorm. Dette er et velutprøvd og godt medikament som også er trygt å gi under drektighet, diegivende og valper. Om hunden har vært eller skal til utlandet kan det være nødvendig å bruke andre preparater. Hunden må også da ha spesielle vaksiner, så ta kontakt for et såkalt utenlandsprogram.

Hvis tispa blir brunstig til jakta?
Jakthundtisper kan ofte by på utfordringer hvis de kommer i brunst under jakta. Ofte er dette tisper man ønsker å kunne avle på og derfor er kastrering ikke så aktuelt. Det har i lang tid vært mulig å utsette brunsten permanent med en sprøyte hver femte måned. Men hvert år opplever vi fortvilte hundeeiere som ser at tispa begynner å vise tegn til brunst rett før de skal på jakt. Det finnes et preparat som kan benyttes selv om tispa er i forbrunst, ? det er som regel da man merker at den skal ha brunst. Effekten er i overkant av 95%, og best hvis man kommer tidlig til.

I utgangspunktet vil jeg anbefale at man bestemmer seg for om tispa skal få lov til å få brunst eller om man vil utsette den permanent. Om man har god kontroll på når den skal få løpetid, eller man vil utsette den permanent med medikamenter, vil jeg anbefale at det blir behandlet 1-2 måneder før forventet løpetid (ca 3-4 mnd. etter sist løpetid).

Preparatet vi gir har nettopp til hensikt å gjøre at eggstokkene forblir inaktive og da er dette den beste tiden å behandle. Men kommer løpetiden rett før jakta og dette forårsaker et problem lar det seg gjøre å stoppe løpetiden selv om tispa har begynt å få utflod. Som regel kommer tispa i brunst igjen innen 4-5 måneder hvis man ikke opprettholder behandlingen.

Førstehjelp

Det er viktig å få hunden til veterinær ved alvorlige uhell, men under jakta kan det være langt til nærmeste dyreklinikk. Som hos mennesker kan noen hovedregler redde liv. Åpne luftveier er viktig. Hunden må klare å puste. En punktert lunge vil hindre dette. Eventuelle pinner som er stukket inn i brystet skal ikke røres. Vent til du kommer til veterinæren. Hull inn til brysthulen kan tettes med fett og plast.

Munn til snute metoden kan fungere når pusten har stoppet. Legg din munn rundt snuten til hunden, hold hundens munn lukket og blås så lungene fylles. La luften komme ut igjen. Dette må gjentas 8-12 ganger per minutt.

Blødninger må stanses og mottrykk er beste middel. Bruk det du har for hånden som lommetørkle, skjorte, sokker, skjerf eller aller helst sterile kompresser.

Beinbrudd er meget smertefullt og benet bør derfor spjelkes. Legg en pinne eller lignende langs beinet, og legg en bandasje rundt.

Eventuelle ormebitt skal ikke røres. Man skal ikke suge ut giften eller snitte i såret. Hunden skal holdes i ro, det hindrer giften å spre seg i kroppen. Det beste er å bære hunden hjem. Lag en båre. Hoggormtabletter (prednisolon) hjelper for å motvirke sjokk. Bruken av dem er omdiskutert. Ormebitt er uansett alvorlig, enten du har piller eller ikke, så kontakt veterinær så fort som mulig etter uhellet.

Denne saken er tidligere publisert på dyreklinikk.no, og er hentet frem igjen til glede for nye og gamle lesere.