"Farlige hunder"

Flere hunder enn før har med atferdsavvik har måttet bøte med livet. Dette er ikke en hyggelig utvikling. Alvorlige skader på barn er og blir en stor tragedie, og vi må for enhver pris søke å unngå dette.

En hund som har bitt mennesker der man etterpå føler seg utrygg, kan være riktig å avlive. En død hund har det ikke vondt, det er de som sitter igjen med savnet som har det vondt. Men finnes det andre løsninger? Og kan vi klare det beste av alt, nemlig å forebygge slike uhell?

Hunden er kommet for å bli! Den er både til nytte og glede, vi har alt fra det vanlige kjæledyret, til førerhunder og tjenestehunder. Folk med hund har ofte bedre helse, fordi de kommer seg mer ut, og er mer i bevegelse. Derfor skal vi ikke lage mer restriksjoner på hundehold, men være flinkere til å forstå denne menneskets beste venn. Vi hundeeiere skal også være mer bevisst vårt ansvar. Som fagfolk med en viss autoritet, må vi som veterinærer, hundetrenere, oppdrettere og andre ta sin del av ansvaret for at hundeholdet fortsetter å være til glede og nytte, og at vi unngår slike tragedier som på Vest-Torpa.

FOREBYGGE

Hva kan vi så gjøre for å forebygge konflikt mellom hund og menneske? Det er viktig å huske på at hund mot menneske er litt som motorsykkel mot bil. I de fleste tilfeller er det bilist/menneske som har gjort feilen, men det er som regel den svakere motparten som må lide de alvorligste konsekvensene.

Skolen
For å forebygge konflikter, er det viktig å gi opplæring om hund allerede til barn. Både på skolen og i hjemmet. I Danmark har de redusert antall hundebitt med 50 % etter at de begynte med hundebesøk i barneskolen. Det sto en veldig fin artikkel i siste nummer av "Hundesport" (Nr11/12 2002), der en hundeeier hadde med seg hunden sin på skolebesøk. Budskapet var: ?Se den snakker, men den sier ikke et ord!? Hun viste barna hvordan hunden bruker kroppsspråk for å vise om den er nysgjerrig, usikker, sint eller leken.

Hun fortalte tydelig hva slags kroppsspråk en hund viser i forskjellige situasjoner. Hun ga et godt eksempel på en hund som barna ikke skal hilse på: Den er redd, reiser bust og viser tennene sine samtidig som den har halen mellom beina. Halen kan vifte selv om den er usikker og slett ikke ønsker kontakt. En hund som spiser eller leker med en gjenstand, skal vi også være forsiktige med, da den kan forsvare maten eller gjenstanden.

Et av hundens vanligste uttrykk er passivitet, den sier: Jeg vil ikke ha noen konflikt, jeg vil bare være i fred. Småbarn oppfatter ikke dette, de fortsetter å presse hunden opp i et hjørne med å løpe etter. De tar etter den, de tar tak i halen etc.Hunden forstår ikke hvorfor. Den snakker helt tydelig med kroppen sin, den ønsker ikke konflikt, den vil være i fred, den ser bort, slikker seg rundt munnen, blottlegger kanskje magen. den forstår derfor ikke hvorfor den da ikke får være i fred? Barnet forstetter å presse seg etter. Til slutt må hunden kjempe eller flykte...

Spaltisten i Hundesport spør barna hvordan de ville føle seg hvis de var bundet fast, og fremmede mennesker løp bort til dem og prøvde å klemme dem eller ta på hodet deres, da ville nok de også bli usikre eller grinete!

Allergiplager hos noen barn bør ikke utelukke slik undersvisning, da vi har mange nok dager barna kan møte hunden utendørs. Herved går oppfordringen til skolene og hundeklubbene i distriktet om å søke sammen for felles beste!

Foreldre
Foreldre bør også sette seg litt inn i hunders atferd, da barna deres helt sikkert vil komme borti hunder gjennom oppveksten. Ta kontakt med venner med trygge hunder, og gi barna opplæring. Det er viktig at barna lærer å aldri gå bort til fremmede hunder uten hundeeiers samtykke! Særlig små "nusselige" hunder på bytur blir "bombardert" av småbarn som vil hilse...

Fagfolk
Et annet viktig forebyggende tiltak er at man hjelper de som ønsker seg hund å velge riktig rase. Av de hundene vi får inn på klinikken med atferdsproblemer, har de fleste problemene oppstått fordi man har valgt en hundetype som ikke passer til sitt bruk. Velger man f.eks en aktiv bruks- eller jakthundrase, og kun ønsker en turkamerat, kan man ende opp med en stresset hund, som får tilpasningsproblemer da den ikke får utløp for sine behov og egenskaper.

Hunderasene har blitt bevisst avlet frem over mange hundre år på egenskaper som jaktlyst, gjeterinstinkt, forsvarsinstinkt osv. Ønsker du en rolig, sosial famililehund som ikke stiller store krav til trim, og da spesielt hjernetrim (!), så velger du bl.a. ikke en Tervueren! Ønsker du derimot en aktiv brukshund, som kan være med i timesvis på fjellet, i skogen, i lydighetstrening og brukshundarbeid, ja , da er det kanskje rasen for deg!

Her kommer oppdretters ansvar inn, da de skal selektere villige valpekjøpere , og informere om hva slags hund man får med seg, og hvilke krav dette stiller.

Hundeklubber
Gi hunden mest mulig riktig trening fra den er liten. Sosial trening med andre hunder, med mennesker, med forskjellige miljøer, fra den mørke skogen til den støyende byen. Alt til sin tid og i riktig mengde. Det er viktig her å ikke slite ut eller skremme en valp. Mangel på sosial trening er kanskje et større problem enn valg av "feil" rase.

Enkel lydighet er også noe man kan få veiledning om i hundeklubene. Det er essensielt å ha god kontroll på hunden sin, og lydighetstrening er det viktigste du kan trene på.

På Ringerike er det et aktivt hundemiljø, med dyktige instruktører i både Hundeklubben og raseklubbene. Ta kontakt, det er både sosialt, lærerikt og morsomt for dyr og mennesker.

ANSVAR

Hundeeiere
Hundeeiere har et utvedtydig ansvar for å ha kontroll på hunden sin. Det er de, og ikke hunden, som er ansvarlige dersom en hund går til angrep på et menneske, eller et annet dyr. Er man eier av en stor hund, skal man være veldig oppmerksom på at mange er redde for hunder. Vis ansvar. Ikke la hunden gå bort til fremmede mennesker dersom de ikke ønsker det. Man må være forutseende slik at vi ikke lar det oppstå farlige situasjoner. Vi må ikke binde en hund fast utenfor butikken uten tilsyn. Det kan være det kommer et lite barn med en bolle i hånden... Oppretthold båndtvangen - det vil ikke si at hunden skal gå i bånd hele tida, men du må ha full kontroll på hunden. La aldri 2 eller flere hunder gå løs i skogen, instinktene kan ta overhånd, også utenfor båndtvangstida. Det er ikke bare sauen som skal beskyttes, men mye ungvilt og små mennesker!

Foreldre
Barn kan ikke forventes å forstå at en hund kan være farlige før en viss alder, de kan ikke forstå at de oppfattes som truende av en hund. Foreldrene må her ta ansvar. La aldri barna gå bort til en fremmed hund uten eiers samtykke. Spør! Kan barnet mitt få lov til å hilse på hunden din? Hvordan skal vi oppføre oss mot hunden? De fleste sier ja, at det bare er hyggelig, men når noen sier nei, må man respektere det! En utrygg hund som er ute på kontakttrening kan bli unødig skremt, og satt flere skritt tilbake i treningen. En annen hund kan gjøre skade. Alt unngår vi ved å vise hensyn.

Myndigheter
Myndighetene har også et stort ansvar. Fra politi, til Distriktsveterinær, som er satt til å håndheve regelverket, til de lovgivende myndigheter. Der noen bryter loven ved et hundehold som enten går på dyrevern eller sikkerhet må de reagere. Ved ulykken på Vest-Torpa, kan det se ut som om myndighetene burde reagert før. Det har i Norge blitt forbud mot import og avl av enkelte hunderaser. Dette har blitt gjort fordi dette er raser som er avlet spesielt på kamplyst og til å ikke slippe selv om motsanderen gir seg. De vil fortsette å bite til motstanderen er død.

Da jeg arbeidet nattevakter ved Distriktsveterinæren i Oslo, fikk jeg dessverre oppleve flere tilfeller av hva disse hundene kan utrette. Det er nok en gang ikke hundens feil, men eierens. Jeg har nemlig også hatt gleden av å bli kjent med flere PitBull Terriere som er fantastisk harmoniske familiehunder. Kamphundmiljøet i hovedstaden har gått "under jorda", men på kveldstid lufter de hundene sine i parkene, til andres store skrekk. Vi er heldigvis forskånet for dette på Ringerike.

Samfunnet forøvrig har her et ansvar for å melde fra om uansvarlig hundehold, det være seg på dyrevernsmessig grunnlag. eller fordi hundene er eller trenes til å bli farlige. Man skal her være varsom med ikke å forhåndsdømme, la det være opp til myndigheter og sakkyndige å undersøke nærmere. Men det er ikke forbudt å melde fra.

Oppdretter/veterinær
Vårt ansvar går på å veilede til et harmonisk hundehold, trening, sosialisering, valg av riktig rase osv. Vi kan også veilede når vi ser at hunden har problemer. Mange tilfeller kan løses ved hjelp av lokale hundetrenere, omplassering eller atfersterapeuter, andre tilfeller er det riktigere å avlive. Det er et stort ansvar å ta på seg å skulle trene opp og korrigere atferden på en hund som har atferdsavvik som oppfattes som farlig. Det innebærer også alltid å endre hundeeiers atferd overfor hunden for å gjenvinne tillitt og kontroll.

BEHANDLE

Når man først har fått et problem med atferden til hunden sin, er veterinæren ofte den første man spør om råd. Vi har ved vår klinikk et samarbeid med en atferdsterapeut som både kan forsøke å analysere situasjonen i forhold til hvorfor det ikke fungerer, og om man skal gi seg i kast med et behandlingsopplegg for å forsøke å få kontroll igjen.

Det er viktig at man alltid går gjennom en grundig undersøkelse hos dyrlegen først. Så seint som i forrige uke hadde jeg en hund innom som brått var blitt aggresiv mot eier, og der eier var utrygg på samvær med barnebarn og hunden. I dette tilfellet ser det ut til at ryggsmerter var årsaken. Når den nå har kommet under behandling, har hunden forandret seg tilbake til slik vi kjente den fra før. Til min og eiers store glede!

Den kanskje vanligste sykdomsårsaken vi oppdager som årsak til endret atferd er tannsmerter! Dette er hverken grunn til avliving eller atferdsterapi...

Oppsummering
I denne artikkelen har jeg forsøkt å peke litt på hvorfor det kan oppstå konflikter mellom hund og mennsker. Hunden er et fantastiksk kjæledyr, og i tillegg et nyttedyr for samfunnet. Vi må forsøke å unngå konflikter ved å forstå hundens språk bedre! Forebyggelse er det viktigste. De av oss som har ansvar med hensyn til hundehold må ta dette ansvaret. Når det først går galt, må vi vurdere hva vi skal gjøre. I noen situasjoner kan det være riktig å avlive hunden, men i de aller fleste situasjoner er dette ikke nødvendig. Søk profesjonell hjelp, slik at man kan unngå videre problemer.

Noen gyldne regler:

• Gå ikke bort til fremmede hunder uten eiers samtykke.
• Unngå å stirre en hund rett i øynene: dette kan oppfattes som truende, og kan enten skremme eller i værste fall resultere i motangrep.
• Unngå brå bevegelser, ikke stå oppreist og len deg ned mot hunder, dette kan oppfattes som truende. Sett deg på huk, se til siden , rekk fram hånden og la hunden komme til deg.
• La ikke hunden din snuse på fremmede mennesker uten deres samtykke, særlig barn.
• Oppretthold båndtvangen.
• Valpestadiet er den viktigste tida, allerede fra 8 uker. Sosialisering med andre dyr, med mennesker, og miljøtrening vil hjelpe til å skape en harmonisk, trygg hund.
• Grunnleggende lydighetstrening er nødvendig for å ha kontroll på hunden.

Til slutt et lite hjertesukk. Det kanskje viktigste vi hundeeiere kan gjøre for å unngå konflikter med resten av samfunnet, er å plukke opp møkka når bikkja gjør fra seg. Jeg blir flau når jeg ser hvor mange som lar møkka ligge. Snart kommer våren, og det er ikke akkurat vårens vakreste eventyr vi ser fram til...