Frykt, angst og fobier hos hund

I en undersøkelse i Danmark (n=2938) fant en at 6,1% av hundene var skuddredde (lydfobi), 6,1% hadde separasjonsangst, 6,7% hadde generell angst og 2,8 % hadde problemer med å slappe av etter å ha blitt redd. I en annen undersøkelse var separasjonsangst det vanligste problemet med 17,5%.

De hundene som i undersøkelsen fra Danmark har høyest forekomst av angst er Collie, Puddel og Fox Terriere. Generelt har blandingshunder relativt færre atferdsproblemer enn renrasede, og hannhunder får sjeldenere angst enn tisper

Hva er frykt
Frykt er en følelsesmessig reaksjon, og kan komme av en situasjon som er assosiert med et objekt, et individ, en sosial situasjon, eller egentlig alt mulig som kan kalles en årsak.

Normal frykt er ofte frykt for ting som har stor betydning for overlevelse hos hunden. Slike ting er f.eks. smerter, raske/store endringer i miljøet, høye lyder, plutselige bevegelser, høyder, fremmede, isolasjon, brann, vann og ukjente sosiale og miljømessige situasjoner. Dette er en normal reaksjon som er viktig for å overleve. Hunder vil ikke habituere til en stimulus som forårsaker frykt.

Frykt er en selvbeskyttende reaksjon på en situasjon som er potensielt skadelig for hunden. Hunder reagerer på frykt på tre hovedmåter:

• Hunden "fryser", dvs, den står helt stille. Denne atferden opptrer når faren er svak eller på en stor avstand.
• Hunden velger å flykte fra det som er skremmende en sterk reaksjon, og opptrer når faren er sterk eller veldig nærme.
• Kamp er siste utvei og opptrer som resultat av meget sterk frykt når alle fluktveier er blokkert.

Om hunden ikke får anledning til å flykte eller kjempe vil den gå over i apati eller lært hjelpeløshet.

Fryktreaksjonen kan variere fra i hvor sterk grad, styrke, intensitet og hyppighet trusselen presenteres. Hunden kan også lære seg en ny atferd som gjør at trusselen vil forsvinne eller opphøre. I hvilken grad frykten er rasjonell eller ikke, kan komme av sammenhengen. For eksempel, ild er et nyttig redskap, men frykten for at du vil brenne opp inne i huset ditt om huset brenner er en normal reaksjon. Hvis huset ikke brenner og du har en stadig frykt for at det skal brenne er en slik frykt irrasjonell. Normal og unormal frykt er vanligvis gradert etter fryktreaksjonen på slike stimuli.

Frykt
Modning og erfaring med visse situasjoner kan spille en rolle i utviklingen av frykt rettet mot en bestemt ting.

Hundens erfaring og utviklingsstadium kan ha en spesiell virkning på utviklingen av frykt om hunden ikke er tilstrekkelig sosialisert, eller det kan føre til utvikling av frykt om eksponeringen av en stimulus er for sterk.

Den evolusjonære historien og domestiseringshistorien påvirker i hvilken grad en fryktfull reaksjon har en følelsesmessig komponent, i forhold til en atferdsmessig eller fysiologisk komponent. Tidlige studier viste at det generelle aktivitetsnivået kan brukes som et tegn på det emosjonelle nivået. At dyr kan være bevisst at de oppfører seg på en unormal måte, har vært gjenstand på mange diskusjoner. Subjektiv bevissthet, en viktig komponent i den følelsesmessige reaksjonen, kan være vanskelig å evaluere hos hunder, selv om det sannsynligvis påvirker deres atferd.

Fordi vi har problemer med å spørre hunder hva de tenker og føler når de opplever en reaksjon som er fryktfull, er det vanskelig å separere den subjektive bevisstheten eller den følelsesmessige komponenten fra den fryktfulle reaksjonen fra stimulus. Mennesker kan beskrive sekundære eller følelsesmessige effekter som er assosiert med den fryktfulle atferden. Disse igjen kan virke som stimulus for en spesiell reaksjon. Det samme mønsteret ser vi hos hunder. Derfor kan vi anta at hunder også opplever følelsesmessige reaksjoner.

Tegn til frykt
Tidlige signaler på frykt er bl.a. en senkning av kroppsholdningen, legge halen mellom beina, reiser bust, stive muskler, lener seg på eieren eller andre objekter f.eks. vegg og gulv for å søke trygghet og støtte.

En hund som er redd, vil sannsynligvis senke hodet sitt og unngå øyekontakt, legge ørene bakover og trekke munnvikene bakover. Andre signaler på frykt er store pupiller, rastløshet, pesing, nervøs slikking, skjelving, mindre og mer tyktflytende sikkel.

I tilfeller med ekstrem frykt vil hunden vise tonisk immobilitet eller lært hjelpeløshet, gjøre fra seg og tømme anakjertlene. Hunder som er skikkelig skremt vil gjøre alt for å komme bort fra det som er skremmende mens den hyler, piper og til og med skriker. I tillegg, avhengig av hundens tidligere erfaringer, kan hunden gå til defensive angrep, spesielt i situasjoner hvor hunden ikke har noen muligheter til å komme unna.

Hunder kan lære å være redde
En hendelse som skjer nær i tid med at hunden blir utsatt for et ubehag, f.eks. strøm, vil for hunden bli et varselsignal på at den kan få strøm. Hunden kan få like sterk opplevelse av frykt på dette forvarselet som på det egentlig fryktede stimulus. Om hunden klarer å avverge situasjonen, med f.eks å flykte, vil hunden få en positiv opplevelse av dette og den vil neste gang velge samme strategi. Det samme gjelder om hunden velger angrep/biting for å komme seg unna situasjonen. Viste det seg for hunden at aggresjon virket, vil den kanskje bruke samme taktikk senere.

Hunder kan også lære å assosiere andre signaler om at den skremmende tingen skal komme. Dette kaller vi kjeding. Om en hund er redd skudd, vil den kanskje assosiere noe med skuddet, f.eks børsa, kanskje hunden assosierer tursekken din med børsa, klærne med tursekken, og jaktstøvlene med klærne. Her har vi en kjede hvor hunden kan begynne å vise frykt allerede ved synet av dine jaktstøvler, mens den egentlig er redd skudd.

Tidlige erfaringer er veldig viktig for at hunden skal utvikle sosial kompetanse og selvsikkerhet. Mangler hunden erfaringer tidlig i livet vil den vise frykt for mange ting og situasjoner som gjør det vanskelig for den å omgås hunder og mennesker. Likedan vil valper som ikke er eksponert for mange nok stimuli i sosialiseringsfasen, sakte, men sikkert vise frykt ovenfor nye ting og situasjoner etter som de modnes.

Angst
I kontrast til den midlertidige fryktsituasjonen, er angst karakterisert ved en kronisk tilstand som ikke omhandler noe spesifikt. Hunder med angst opptrer som spente og hele tiden parat til å kunne møte en trussel som de ikke kan forutsi eller som kanskje ikke finnes. Kronisk angst fører til høyt stressnivå og er årsak til en rekke atferdsproblemer, slik som uforutsigbar aggresjon, generaliserte fobiske reaksjoner, ulike tvangsnevroser/stereotypier og psykosomatiske lidelser. Det er også registrert sammenhenger mellom frykt for fremmede mennesker og magedreining. En undersøkelse av 1914 hunder viste at hunder som eieren beskev som lykkelig, hadde mindre sjanse for å få magedrening.

Hunder med angst har et høyere aktivitetsnivå, og årsaken kan være både ekstern og intern, det vil si at hunden kan bli engstelig ved en miljøpåvirkning eller ved tanken på en miljøpåvirkning.

Generalisert angst og fobier
Hunder kan utvikle generalisert angst og tom fobier når fryktstimuli verken kan kontrolleres eller avverges. Engstelige eller fobiske hunder kan gå i konstant angst for at det fryktede stimulus kan opptre. Fobien kan oppstå uten sammenheng med det fryktede stimulus og kan forstyrre en rekke av hundens sosiale og miljømessige assosiasjoner.

Fobier
En fobi er en intens frykt for en stimulus eller situasjon som egentlig ikke er farlig. De fleste frykt reaksjonene er lærte og kan derfor bli avlært med gradvis eksponering av det som oppleves som farlig. Fobier er meget raskt etablerte fryktreaksjoner som ikke avtar med gradvis eksponering mot objektet eller ved eksponering over tid.

En fobi skiller seg fra frykt og angst ved dens unormale karakter. Når hunden blir eksponert for en fobisk stimulus vil en fryktreaksjon alltid følge, uavhengig av styrken og avstanden til stimulus. En annen viktig ting med fobier er at de ofte kommer av mislykkede forsøk på å habituere til en skremmende stimulus. Om en hund eksponeres for en fobisk stimulus vil den aldri kunne habituere til den. Dvs om en hund eksponeres for stimulusen f.eks. mer enn hundre ganger, selv om den ikke blir skadet av den, vil den forsatt vise en sterk fobisk reaksjon til stimulus.

Å forstå hvordan en fobisk reaksjon utvikles er ikke en lett oppgave, og årsaken til mange fobier er et annet mysterium. Selv om noen traumatiske opplevelser kan forklare opptredenen til noen fobier, viser det seg at andre fobier ikke nødvendigvis kan linkes til en tidligere opplevelse med en aversiv stimulus.

Fobier involverer plutselige, alt-eller-ingenting, intense, unormale reaksjoner som kan resultere i veldig fryktfulle atferder. Hunden har få atferdsreaksjoner og kan få "lært hjelpeløshet" om den utsettes for stimuli gjentatte ganger.

Traumatiske opplevelser tidlig i livet
Traumatiske opplevelser som valpen måtte ha opplevd, påvirker sterkt hvordan hunden blir som voksen. Om valpen utsettes for noe når den er mellom 8 og 10 uker gammel, er den spesielt sensitiv for stimuli som oppleves som skremmende. Flere typer fobier kan komme av en sterk opplevelse i denne perioden. Et eksempel var en valp som ble stukket av en veps i den kritiske perioden. Som voksen viste den derfor stor frykt for alle flyvende insekter ettersom frykten var generalisert. Ellers var denne hunden en harmonisk, rolig og selvsikker hund.

En annen kilde til frykt er manglende sosialisering. Valper som ikke hadde hatt kontakt med mennesker innen de er 7 uker hadde store problemer med å takle nærværet, men etter to dager med trening var de villig til å ta kontakt. Valper som ikke har erfart mennesker før 14 ukers alder, vil aldri kunne akseptere mennesker og vil vise sterk frykt.

Lydfobi
En veldig vanlig fobi er frykt for sterke lyder. Hunder som blir eksponert for sterke lyder vil raskt lære å ignorere eller tolerere dem, om en starter tidlig og eksponeringen er svak og lite intens i starten. Men om lyden presenteres på en sterkt og uventet måte vil hunden med stor sannsynlighet utvikle frykt for sterke lyder. Om hunden i tillegg eksponeres for et aversivt stimuli vil hunden lett kunne utvikle en fobi for lyder.

Hunder som blir redd for en type sterk lyd kan lett generalisere frykten til også å gjelde andre lyder. Er hunden skuddredd, er veien kort til tordenvær, fyrverkeri, takras m.m.

Hunden luna, en tispe på 5 mnd, bodde i en større by og var alene hjemme på nyttårsaften. Den utviklet da sterk redsel for fyrverkeri. Etter en stund begynte den å generalisere frykten sin til også å gjelde skudd, torden vær, pipelyder som liknet lyden på rakettene, hunden reagerte på knekklyder f.eks. som når eieren spiste knekkebrød, tråkket på kvister i skogen og en trykket på en kulepenn.

Hunder som opplever frykt for sterke lyder gjentatte ganger, vil bli mer og mer var for lyder Dvs for hver gang hunden blir eksponert for den skremmende lyden vil den bli mer redd og den vil omfatte stadig flere lyder.

Sammendrag
Frykt er en naturlig reaksjon og er en veldig viktig overlevelsesmekanisme. Problemer oppstår når hunden reagerer sterkt på ting som ikke er farlig, når den har begynt å generalisere frykten og frykten kanskje har begynt å blir mer intens eller fobisk. Samtidig kan hunder, som har lært at aggresjon er en måte å fjerne det som oppleves som skummelt, være potensielt farlige.

Hvorvidt hunden vil utvikle frykt er avhengig av arv, hundens tidlige erfaringer og læringshistorie.

Viktigst er kanskje hundens tidlige erfaringer, hvor en har mulighet til å forebygge ved å sosialisere og miljøtrene valpen i den sensitive perioden fra den er ca. 3 uker til ca. 12 uker.

Kilder

• Christiansen, Frank. (2000). Learned helplessness ? the phenomenon and its implications for training methods in animals. Nord-Trøndelagsforskning
• Coppinger, Raymond. (2001). Dogs. A startling New Understanding of Canine Origin, behaviour and evolution. Scribner.
• Kleppe, S.L. og Nydal, R. G (2002) Problematferd hos hund i Norge - en oversikt. Del 1. Hundesport 10/2002
• Lindsey, Steven R. (1999). Applied dog behaviour and training. Volume two. Etiologi and assessment of behaviour Problems. Iowa State University Press.
• Lund, , J.D., Agger, J. F og Vestergaard, K.S. (1996) Reported behaviour problems in pet dogs in Denmark: age distribution and influence of breed and gender. Preventive Veterinary Medicine 28 side 33-48
• Overall, Karen. (1997). Clinical behavioural medicine for small animals. Mosby
• Rogerson, John. (1997). Canine fears and phobias; a regime for treatment without recourse to drugs. Applied Animal Behavioural Science s. 291 - 297
• Rugbjerg, H., Proschowsky, H. F., Ersbøll, A. K. og Lund, J. D. ( 2003) Risk factors associated with interdog aggression and shooting phobias among purebred dogs in Denmark. Preventive Veterinary Medicine 58 side 58-100
• Svartdal, Frode og Flaten, Magne Arve. (1998). Læringspsykologi. ad Notam
• Walker, Robin. Fisher, John og Neville Peter. 1997. The treatment of phobias in the dog. Applied Animal Behavioural Science s. 275 - 289

Les mer om atferd; Manimal - senter for dyr-menneske relasjoner