Gi blod!

Kaja var på besøk hos bestemor i Hallingdal, da hun begynte å bli dårlig.

Hun kom seg til dyrlegen på Gol, som raskt skjønte at dette var alvorlig og fikk sendt henne videre ned til Hønefoss. Da hun kom til oss var hun veldig slapp. Hun klarte nesten ikke å gå, og måtte sette seg ned etter bare noen få meter for å få igjen pusten.

Da vi undersøkte henne fant vi flere alvorlige symptomer. Hun hadde kraftig gulsott, hjertet slo veldig fort, pusten var tung og hun hadde veldig bleike slimhinner. I løpet av den siste uka hadde hun gått ned en del i vekt.

Elimineringsmetode

Når vi får inn en slik pasient begynner tankene med å kartlegge symptomene og lage oss det vi kaller en liste over differensialdiagnoser, det vil si at vi lager en liste over alle de sykdommene som kan gi disse symptomene. Så må vi jobbe som en "liten detektiv" med å foreta videre undersøkelser, og gradvis eliminere bort fra denne lista ettersom undersøkelsene blir gjort.

I de fleste tilfellene ønsker vi å ha en sikker diagnose før vi setter i gang behandlingen, men i noen tilfeller må vi velge å behandle før diagnosen er endelig, da vi kan miste pasienten hvis vi ikke setter i gang behandlingen.

I Kajas tilfelle tok vi flere blodprøver, vi tok røntgenbilder og ultralyd. Kaja hadde en blodprosent på ca.10 da hun kom inn, mens det normale er over 35. (Med blodprosenten på hund, mener vi hvor stor del av blodet som består av røde blodceller, også kalt hematokritt). Hun var derfor så slapp fordi blodet hennes hadde veldig dårlig evne til å transportere oksygen, det å gå et par skritt var omtrent som å bestige Everest.

Feil i blodet

Med såpass lav blodprosent og med gulsott hadde vi to mulige forklaringer. Enten blødde hun et eller annet sted i kroppen, eller så ble blodcellene ødelagt i kroppen. Gulsott kommer fra fargen av gallestoff. Gallestoff er nedbrytningsprodukter av røde blodceller, og de brytes ned i leveren. Dermed kan vi få gulsott enten ved leversykdom, indre blødninger eller ved at blodcellene brytes ned i kroppen.

Kaja hadde ikke indre blødninger og ikke leversykdom. Da vi tok ut blodprøver fra Kaja viste det seg at blodet klumpet seg veldig lett sammen. Den endelige diagnosen nærmet seg. Alt tydet på at hun hadde en sjelden sykdom der de røde blodecellene ødelegges av immunsystemet. Sykdommen hadde utviklet seg veldig fort, og hun ble raskt dårligere. Vi måtte komme i gang med behandling. Kaja måtte få høye doser med immundempende medisiner. Hun ble dessverre ikke bedre. Blodprosenten falt, pusten ble tyngre. Vi måtte ta et valg. Det ville ta tid før medisinene fikk full effekt.

Skulle vi redde livet hennes måtte Kaja få nytt blod. Det å gi blodoverføring til en hund med denne sykdommen er ikke uten risiko. Hun har allerede et immunsystem som angriper hennes eget blod, ved å gi henne nytt blod risikerer vi at hun får en enda kraftigere reaksjon på det nye blodet. Vi hadde allikevel ikke noe valg. Vi måtte skaffe blod.

"En halvliter Jasmin"

For at en hund skal kunne gi blod bør den være stor, helst over 35 kg. Vi ringte Wenche Nordby, som er eier av to store, snille New Foundlandshunder. De stilte villig opp. Vi tappet en halvliter fra Jasmin, og fikk overført til Kaja. Til de av dere som er glad i Jasmin-te, så kan jeg love dere at effekten på Kaja var enda bedre! En halvliter Jasmin, og Kaja smiler igjen. Hun tar til seg mat og har nå kommet seg ned fra Everest til under Galdhøpiggen. Pusten er atskillig bedre, og hun orker å gå ut for å lufte seg og tilstanden stabiliserer seg.

Vi hadde en dramatisk uke etter dette. Kaja ble slappere igjen neste dag, da kroppen begynte å reagere på det nye blodet. Hun måtte få cellegift i tillegg til høye doser kortison. Vi hadde flere stunder der Kajas eier og vi diskuterte om vi skulle fortsette. Heldigvis viste hun en fantastisk kampvilje og vi ga henne en siste sjanse. Nå er det snart to måneder siden og hun har sluttet med cellegift og går nå på lave doser kortison annenhver dag. Hun har gått opp i vekt, og har det veldig bra! Hun er i fin form og orker igjen å gå lange turer.

Bli blodgiver!

Jasmin har utvilsomt reddet livet på Kaja. Vi har flere helter på klinikken. Odin til Anne Herøy har reddet livet til Ninja, som hadde blitt sparket av en hest og blødde i buken. På bildet her ser vi den irske ulvehunden Clint til familien Schørlien som gir blod. Han er så stor at vi måtte legge sammen to bord for få plass til ham! Clint reddet livet til Ailo som hadde samme sykdom som Kaja.

For at en hund skal bli blodgiver bør den som sagt være over 35 kg. Den må være frisk og i normalt god form, og ikke minst være veldig rolig. Det tar ca en halv time til tre kvarters tid å gi fra seg en halv liter, og da må hunden ligge i ro.

Blodet har en begrenset holdbarhet, og det er såpass sjelden vi trenger å gi blodoverføring, at vi har valgt å ta ut friskt blod når vi trenger det, heller enn å lage en blodbank.

Hunder har veldig mange forskjellige blodtyper, og det er veldig liten risiko ved første gangs overføring. Det er en til to av blodtypene som er "farlige" ved overføring, og vi har nå muligheten for å teste giverne for disse blodtypene på klinikken.

Dersom du vil at din hund skal stå på lista over blodgivere, kan du si ifra på hospitalet. Vi stiller ingen krav til giverne annet enn at vi får lov til å ringe dere dersom vi har en pasient som trenger blod, og at dere kan stille opp på kort varsel dersom dere har anledning. Jo flere vi har på lista, jo større sjanse er det for at noen er hjemme når vi ringer.

En dag kan det være din følgesvenn som trenger livreddende blod.

Redd liv! Gi blod!

Del
09.02.2021 22:30

Salmonella i hundetyggebein

Det er påvist salmonella i en type hundetyggebein fra Trixi. Importøren ber kunder om å returnere produktet til butikken.

26.09.2019 21:00

Opphever råd om nærkontakt

Mattilsynet opphever det generelle rådet om å begrense nærkontakt mellom hunder.

16.09.2019 21:08

Utelukker flere virus

Flere virus er nå utelukket som årsak til den akutte hundesykdommen. Det samme er gjærsopp og muggsopp. NKK innstiller fortsatt alle arrangement.