Gikt hos hund

På samme måte som hos mennesker blir eldre hunders ledd, rygg og muskulatur preget av årenes slit og alderdommens forandringer. Dette kan komme til å nedsette hundens smidighet og utholdenhet. Det er mest hunder av store raser som får problemer med slitasjegikt, men det kan forekomme hos alle raser. Det er forskjellig fra hund til hund hvor store forandringer som skjer i ledd og rygg, og hvor mye det vil sjenere hunden.

Symptomene varierer veldig, avhengig av hvor på kroppen forandringene er, og hvor sjenerende de er. Noen hunder kan få problemer med å reise seg etter hvile, men kan virke helt ubesværet etter å ha gått litt. Andre hunder blir halte på ett ben etter mosjonering, mens noen kan ha problemer med å hoppe opp eller ned. Gikt kan ikke helbredes og tilstanden vil som regel forverres etter hvert. Hvor mye og hvor raskt gikten vil påvirke hunden, er umulig å forutsi.

Undersøkelse
Når eieren får mistanke om at det er et problem, bør den eldre hunden ha en helseundersøkelse. Først skal det utelukkes at den langsomme og besværlige gangen ikke skyldes andre lidelser, som for eksempel hjerte-, lever- eller nyreproblemer.

Hundens ben og rygg undersøkes for å vurdere om det er normale reflekser, begynnende muskelsvinn eller hovne ledd. Hvis det er nedsatte reflekser kan det være snakk om en nerveskade eller et nervetrykk av mer eller mindre permanent art. Muskelsvinn oppstår enten som alderdomsforandring hvor muskelvev går tapt og erstattes av bindevev, eller som følge av at benet avlastes på grunn av smerter.

Det bør tas røntgenbilder av den delen av kroppen hvor smerten sitter (rygg, forben eller bakkropp). På røntgenbildene ses ofte større eller mindre forkalkninger omkring det dårlige leddet eller mellom ryggvirvelen.

Forandringenes størrelse forteller ikke alltid hvor vondt hunden har det eller vil få det. Det kan være forandringer som nesten ikke vises, og som gir store smerter, og det kan være store forandringer som nesten ikke gir smerte. Vær oppmerksom på klørne. Hvis de er veldig slitte på et ben, kan det være tegn på at hunden sleper benet etter seg. Hvis klørne er alt for lange, kan de hemme en fri og naturlig bevegelse.

Behandling

Fôring
En eldre hund med begynnende gangbesvær kan ofte få hjelp gjennom å endre fôret. Til hunder med normal vekt er det utviklet fôr spesielt tilpasset eldre hunders behov. Dette inneholder de mineraler og vitaminer som den eldre hunden trenger, og det er tilpasset den "gamle tarmen", så det opptas lett. Til overvektige hunder må det startes med å få normalisert vekten ved hjelp av en regelrett slankekur i samarbeid med veterinæren.

Kosttilskudd
Det finnes stoffer som gis i kapselform og som ernærer leddbrusken. Disse kan hjelpe om lag 75% av hunder med gikt.

Mosjon
Hunder som har vondt for å gå vil ofte få det bedre hvis de får smertestillende medisin, og deretter kan de ofte gå mye bedre. Økt mosjon vil gi bedre kondisjon og styrke musklene som så hjelper til med å avlaste leddene og forhindre overvekt. Det anbefales å gå hyppige, korte turer.

Smertestillende medisin
I samarbeid med veterinæren velges den type medisin som passer den enkelte hunden best når en tar hensyn til effekt, eventuelle bivirkninger og pris. De nyeste midlene som er kommet på markedet har sjelden bivirkninger.

Forebygging
Giktproblemer kan forebygges ved å holde hunden slank og i god kondisjon. Hvis hunden har et svakt ledd -medfødt eller etter en skade - bør en prøve ikke å overbelaste det. F eks bør en hund med leddeproblemer skånes for å hoppe opp for ikke å strekke lenden. Om det virker forebyggende med en varm og myk liggeplass til hunden er ikke sikkert, men det hjelper i hvert fall når den har utviklet symptomer.

Hvor lenge en skal behandle hunden kan en ikke si noe generelt om, men en bør i samarbeid med veterinæren vurdere når det er uverdig og plagsomt for hunden å leve med sykdommen, for så å bestemme når den bør få slippe ytterligere behandling.