Innvollsorm hos hund

I 2010 kom det nye retningslinjer for behandling av blant annet innvollsorm hos voksne hunder i Norge, fordi behovet for behandling var annerledes enn det som tidligere ble praktisert og forebygge resistens. Voksne hunder skal kun behandles mot innvollsorm etter at dette er påvist innvollsorm i avføringsprøve. Vi anbefaler å sjekke avføringsprøve for innvollsorm ved årlig helsekontroll og vaksine.

Smitte

Hunder smittes ved å få i seg egg som ligger på bakken der en smittet hund har gjort fra seg eller ved at de spiser såkalte mellomverter (gnagere, enkelte insekter, meitemark). Fersk avføring inneholder ikke smitte, da det tar minimum tre uker fra en hund etterlater egg i avføringen til disse eggene kan smitte. Inne i egget er det nemlig en liten larve som må modnes. Denne prosessen tar alt fra tre uker til mange måneder, alt avhengig av temperatur og fuktighet.

Hundens spolorm (Toxocara canis)

Hvis hunder spiser infiserte egg, vil disse klekke i tarmhulen. Larvene vandrer fra tarmhulen gjennom kroppen til lever, og derfra til lungene før de hostes opp og svelges, og voksne spolorm kan legge nye egg i tarmen. Ettersom hunden blir eldre vil den gradvis utvikle en immunitet som gjør at larver ikke kan gjennomføre en slik vandring og kapsles inn i ”vevscyster” der de ligger i en slags dvale. Ved nedsatt immunforsvar og ved drektighet og diegiving vil disse ormene fortsette vandringen, og det er derfor tisper smitter valpene sine.

Spolorm er vanlig på alle valper. Dette er fordi de smittes via moren både gjennom morkake og melk.

Voksne hunder som får i seg egg vil i de fleste situasjoner ikke utvikle ny smitte, da ormene går i hvilefase i muskler. Unntaket er når de får i seg larver som er i vevscyster i byttedyr, da de er ferdig utviklede og kan legge nye egg i tarmen på en voksen hund. Derfor kan voksne hunder også spre innvollsorm videre.

Andre typer innvollsorm

Bendelorm hos hund i Norge er ikke utbredt. Bendelorm smitter ikke direkte fra hund til hund, men via mellomverter. Det er noen tilfeller av både hakeorm og piskeorm i Norge. Diagnose og behandling er som for spolorm, symptomene kan være som for spolorm, men hakeorm kan også gi betennelse i huden på potene da den kan vandre gjennom potene. Piskeorm gir gjerne kløe ved endetarmsåpningen og nedsatt næringsopptak og tarmproblemer. Hakeorm og piskeorm er primært et problem man ser der det er mange hunder, som kennelmiljøer/oppdrett.

I tillegg blir to av hundens lungeormer påvist fra tid til annen i Norge. Disse gir symptomer fra luftveiene, ofte med kronisk hoste. Disse ormene smitter via små snegler som er en mellomvert. Diagnosen påvises enten ved bronkoskopi (”kikkhullskamera” inn i luftrør og bronkier) eller avføringsprøver.

Hvordan ser man at hunden har innvollsorm?

Den vanligste typen innvollsorm vi ser hos hund i Norge er spolorm. Spolorminfeksjon kan være uten symptomer. Større mengder orm vil gi alt fra dårlig vekst, dårlig pelskvalitet, generell svekkelse og ikke minst symptomer fra mage-tarmsystemet som oppkast/diare eller avmagring. Vandrende larver kan gi symptomer fra luftveiene hos valper og gi mer alvorlig sykdom. Egg fra innvollsorm i avføringen kan påvises ved mikroskopisk undersøkelse på laboratorium. Enkelte ganger kan man også se spolorm i oppkast eller avføring.

Retningslinjer for behandling av innvollsorm hund

• Valper: 2,4,6,8 og 12 uker etter fødsel, igjen ved 6 måneders alder og 1 år. Mot spolorm.
• Voksne hunder: Kun etter påvist innvollsorm i avføringsprøve. Vi anbefaler å sjekke avføringsprøve for innvollsorm ved årlig helsekontroll og vaksine.
• Drektige og diegivende tisper: Sammen med valpene ved 2,4 og 6 uker. Mot spolorm.

Ormekurer til hund finnes som pasta og tabletter.

Utenlandsreise

Ved utenlandsreise er det spesielle krav om behandling mot revens lille bendelorm. Dette må gjøres hos veterinær og attesteres i passet til dyret. 

For de som skal reise sørover i Europa må man også være forberedt på hundens hjerteorm, og sørge for forebyggende behandling.

Smitte til mennesker

Hundens spolorm kan forårsake sykdom av vandrende larver hos mennesker. Enkeltstående tilfeller av klinisk sykdom er beskrevet fra Skandinavia. Det er viktig å hindre at smitte ved å fjerne hundeavføring, især der barn leker. Valper representerer den største smittekilden.

Barneorm (enterobius vermicularis) er en humanspesifikk parasitt. Den forekommer ikke hos hunder og katter, og kan dermed ikke smitte fra dyr til mennesker. Menneskets hodelus (pediculus humanis capitis) er rammer også kun mennesker, ikke dyr, og kan dermed ikke smitte mellom dyr og mennsker.

Gjeldende retningslinjer

Fra 1. juli 2009 ble ormekurer til hund og katt reseptpliktige. Dette ble bestemt av Statens Legemiddelverk som et tiltak for å redusere unødvendig medisinbruk og forebygge at det utvikler seg resistens mot de vanlig brukte legemidlene mot innvollsorm.

Behovet for behandling mot innvollsorm hos voksne hunder i Norge er annerledes enn det som tidligere ble praktisert, og derfor har man laget nye retningslinjer. En ekspertgruppe har, på oppdrag fra Legemiddelverket, revidert behandlingsanbefalingene av både innvollsorm, andre tarmparasitter og ektoparasitter (parasitter i huden, som f.eks flått, reveskabb etc). Veterinær Stein Dahl ved Hønefoss Dyrehospital var en av de privatpraktiserende veterinærene i denne gruppen, sammen med blant annet spesialister fra Norges Veterinærhøgskole. Retningslinjene ble gitt ut i mars 2010, og kan leses her.

Denne artikkelen er laget av Hønefoss Dyrehospital.