Innvollsorm hos katt

Katter får i mye større grad enn hunder innvollsorm, både spolorm og bendelorm, fordi de både jakter og spiser byttet sitt.

Bendelorm er vanlig hos katt og ses ofte som små ”riskorn” bak oppunder halen. Disse er ikke farlige for mennesker.

Katter har ”sin egen” spolorm som heter Toxocara cati. I likhet med valper smittes også kattunger via melka til kattemora, men ikke via morkaka. Derfor behøver ikke katter behandles før ved tre uker etter fødsel. Symptomer og påvisning av smitte hos katt er som hos hund.

Smitte

Katter smittes ved å få i seg egg som ligger på bakken der et smittet dyr har gjort fra seg eller ved at de spiser såkalte mellomverter (mus og andre gnagere, enkelte insekter, meitemark). Fersk avføring inneholder ikke smitte, da det tar minimum tre uker fra en hund etterlater egg i avføringen til disse eggene kan smitte. Inne i egget er det nemlig en liten larve som må modnes. Denne prosessen tar alt fra tre uker til mange måneder, alt avhengig av temperatur og fuktighet.

Hvis katter spiser infiserte egg, vil disse klekke i tarmhulen. Larvene vandrer fra tarmhulen gjennom kroppen til lever, og derfra til lungene før de hostes opp og svelges, og voksne spolorm kan legge nye egg i tarmen. 

Hvordan ser man at katten har innvollsorm?

Spolorminfeksjon kan være uten symptomer. Større mengder orm vil gi alt fra dårlig vekst, dårlig pelskvalitet, generell svekkelse og ikke minst symptomer fra mage-tarmsystemet som oppkast/diare eller avmagring. Vandrende larver kan gi symptomer fra luftveiene hos valper og gi mer alvorlig sykdom. Egg fra innvollsorm i avføringen kan påvises ved mikroskopisk undersøkelse på laboratorium. Enkelte ganger kan man også se spolorm i oppkast eller avføring.

Behandling innvollsorm hos katt:

Kattunger: 2, 4, 6, 8 og 12 uker etter fødsel, igjen ved 6 måneders alder og 1 år.

Voksne katter:

• Utekatter som jakter: Etter behov, typisk 4 ganger i året. Det kan behandles oftere ved behov, noen aktive jegere må ha behandling 1 gang i måneden. Ormekurene virker ikke forebyggende.
• Innekatter: Etter påvisning av innvollsorm i avføringsprøve.
• Drektige og diegivende katter: Sammen med kattungene ved 2, 4 og 6 ukers alder.

Ormekur hos katt finnes både som tabletter, pasta og "spot-on" preparater. Sistnevnte dryppes på huden, og er enkel å gi dersom katten ikke liker å svelge tabletter.

Smitte til mennesker

Spolorm kan forårsake sykdom av vandrende larver hos mennesker. Enkeltstående tilfeller av klinisk sykdom er beskrevet fra Skandinavia. Det er viktig å hindre at smitte ved å fjerne avføring, især der barn leker.

Barneorm (enterobius vermicularis) er en humanspesifikk parasitt. Den forekommer ikke hos hunder og katter, og kan dermed ikke smitte fra dyr til mennesker. Menneskets hodelus (pediculus humanis capitis) er rammer også kun mennesker, ikke dyr, og kan dermed ikke smitte mellom dyr og mennsker.

Gjeldende retningslinjer

Fra 1. juli 2009 ble ormekurer til hund og katt reseptpliktige. Dette ble bestemt av Statens Legemiddelverk som et tiltak for å redusere unødvendig medisinbruk og forebygge at det utvikler seg resistens mot de vanlig brukte legemidlene mot innvollsorm.

Behovet for behandling mot innvollsorm hos katter og hunder i Norge er annerledes enn det som tidligere ble praktisert, og derfor laget man nye retningslinjer.  En ekspertgruppe har, på oppdrag fra Legemiddelverket, revidert behandlingsanbefalingene av både innvollsorm, andre tarmparasitter og ektoparasitter (parasitter i huden, som f.eks flått, reveskabb etc). Veterinær Stein Dahl ved Hønefoss Dyrehospital var en av de privatpraktiserende veterinærene i denne gruppen, sammen med blant annet spesialister fra Norges Veterinærhøgskole. Retningslinjene ble gitt ut i mars 2010, og kan leses her.

Denne artikkelen er laget av Hønefoss Dyrehospital.