Kreft....

Kreft. Sykdommen som kommer snikende, som tilsynelatende kommer uten grunn og som for de fleste kommer uventet.

I Wikipedia står det: «Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst, celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten.»

Videre står det noe om at kreft kan skyldes arv, alder og miljø og litt om hvor mange som får kreft i Norge hvert år. Over halvparten av allle mennesker i Norge som får diagnosen ondartet kreft dør innen ett år fra diagnosetidspunktet. Ikke rart vi alle rister oss litt og foretrekker å ikke forholde oss til kreften før vi må! Hva så med dyr? Hvor mange hunder f.eks får diagnosen kreft hvert år i Norge?

Kreft hos hund

På nettsiden www.krefthoshund.no leser jeg at over 50% av alle hunder over 10år dør av en eller annen form for ondartet kreft. Av disse har de aller fleste ikke fått noen form for kurerende behandling før de dør eller avlives.

De aller fleste hundeeiere velger å la en kreftsvulst på en hund som er over 10 år gammel bli til hundens liv ikke lengre er et verdig liv, og lar så hunden få slippe.

Hos tispe er nok den vanligste kreftformen svulster i juret, men hvis vi ser bort fra jursvulster (som jo regnes som en ren hunnkjønns-kreft) er svulster i huden den vanligste kreftformen hos hunder av både hann- og hunnkjønn.

Fant en klump

Jeg har lenge lurt på hvorfor så mange velger å la en svulst få vokse fritt og lukker øynene for de konsekvensene en slik klump kan ha. Er det fordi de velger å være naive? Er det fordi de ikke synes hunden er verdt pengene det koster å behandle? Eller kan det være at de rett og slett ikke vet hvilke mulighter som finnes? 

Etter en liten diskusjon med meg selv har jeg falt ned på at det siste må være årsaken. Jeg har derfor lyst til å fortelle historien om blandingshunden Fant.

Fant var nemlig bare et par år da hans eier tok kontakt med klinikken fordi hun hadde oppdaget en klump bak øret på Fant. Hun var bekymret, og heldigvis av det slaget som ikke venter til hunden også er synlig syk før hun kontakter en dyrlege.

Veterinær Kristin tok imot Fant, og kunne raskt konstatere at det var en lymfeknute som var stor. Ved nærmere ettersyn kunne hun faktisk kjenne at flere lymfeknuter rundt på kroppen til Fant kjentes store.

Sorg og sinne

Samme dag ble det derfor tatt celleprøver av et par av lymfeknutene, og disse ble sendt til analyse. Bare noen få dager senere var diagnosen klar; Fant hadde lymfekreft, eller såkalt lymfom. En ondartet kreftform i lymfeknutene. Uten behandling hadde Fant bare uker eller få månedere igjen å leve.

Fant sin matmor var lei seg, frustrert og sint. Hvorfor skulle hennes unge hund rammes av kreft? Han var jo sunn og frisk, av blandingsrase som de fleste mener at lever ekstra lenge, og ikke minst lever han et aktivt liv på landet. Kristin kunne ikke gi henne svar på hvorfor. Man kan om regel ikke det, men klarte å få matmor til å fokusere på «her og nå» og mulighetene som ligger der, heller enn på å være bitter. Etter noen tårer og tenners gnissel klarte matmor å samle seg og tenke klart, og var da ikke et øyeblikk i tvil om at det som gjøres kan skulle gjøres for Fant.

Behandlet med cellegift

Dermed bar det til Oslo allerede neste uke. I mellomtiden var celleprøvene fra Fant analysert ytterligere, og da Fant kom til Norges Veterinærhøgskole var de klare til å sette igang cellegiftbehandling. Første runde med behandling fikk han der inne.

Siden har Fant fått cellegiftkurer hos oss nesten ukentlig, med totalt fire turer til Oslo i tillegg. Fant, som de aller fleste andre hunder, har tolerert cellegiftbehandlingen svært godt. Litt kvalm like etter behandlingen, men med kvalmestillende medisiner har det gått fint, og ved en anledning har han fått feber. Da måtte han på antibiotika brennkvikt, for immunforsvaret hans er selvsagt ikke på topp når han går på cellegift.

Ellers har Fant levd et veldig normalt liv siden behandlingsstart. Matmor holder ham unna parker og steder med mange hunder og stort smittepress, men ellers lever han dagene som en hvilken som helst hund.

Mange lurer nok på om pelsen faller av, slik håret ofte faller av på mennesker, men det gjør den ikke. Det vil si, hos raser som har kontinuerlig pelsvekst, og derfor ikke røyter slik de fleste hunderaser gjør, vil pelsen kunne falle av, men kommer ut igjen når behandlingen er over.

Fikk leve

Matmor til Fant er overrasket hvor lite påvirket Fant er av behandlingen, og ser også at lymfeknutene er tilbake til sin helt normale form. Hun gleder seg over at Fant skal få leve enda noen år, men er selvsagt klar over at det er lite sannsynlig at Fant blir en gammel mann.

Fakta:

• Den vanligste behandlingsformen ved kreft hos dyr er å operere bort svulsten. Dette betinger at dyret bare har én eller få, avgrensbare svulster.
• For hunder med lymfekreft kan kjemoterapi ofte gi rask symptomfrihet.
• Oftest holdes lymfekreft i sjakk et års tid, før den vender tilbake, og ca en fjerdedel av hunder er fortsatt i live 2 år etter behandlingsstart.
• For andre kreftformer er prognosen varierende, men kombinert med andre behandlingsformer, vanligvis kirurgi, kan kjemoterapi gi lindrende effekt, forbedre leveutsiktene og av og til bidra til full helbredelse av kreftsykdommen.
• Dersom du oppdager en kul på hunden din bør du få den undersøkt og aller helst bør det tass en celleprøve eller biopsi dersom man ikke kan si med sikkerhet hva slags klump det er.
• Tisper med jurkreft bør steriliseres i tillegg til å fjerne jurvevet for å redusere sannsynlligheten for nye jursvulster.