Lady og Landstrykeren

Vi får stadig telefoner fra oppgitte hundeeiere som enten tror eller vet, at hunden deres har tjuvparret seg. Ofte har Landstrykern vært på vift, og Lady har stukket av sammen med ham. Andre ganger har Lady stått bundet i hagen, og de finner Landstrykern sittende fast...

"Tatt på fersken"
Når hunder parrer seg, hopper hannen opp og rir på hunnen, som de fleste andre dyr. Det spesielle for hunder er at hunnen og hannen "binder seg sammen" i kjønnsorganene. Hannen vil da snu seg rundt, og de står fastbundet hale til hale.

Hvis du kommer til og ser dette skal du forholde deg rolig. Hannen har allerede deponert sæden, og "skaden har skjedd". Dessuten kan det være farlig for hundene, da de sitter fast i kjønnorganene. De må slippe løs ved selv å løsne når tida er inne, forsøker man å rive dem fra hverandre kan det gi livstruende blødninger og hundene vil sannsynligvis også forsvare seg ved å bite. Du skal IKKE kaste kaldt vann over dem som noen kanskje har hørt, men må bare gi dem tid til å slippe taket. Så får du heller fange Landstrykern etterpå og dele dyrlegeregninga med hans eiere.

"Valper eller ikke"
Blandingshunder er noen av de fineste hundene vi har, Fant i Disney's animerte versjon er i så måte regelen heller enn unntaket, full av særegenhet og en hyggelig type. Men det er ikke alltid det passer spesielt bra å få valper, verken for hund eller eier, og i de tilfellene ønsker dyreeieren å unngå at det blir valper av uhellet.

De fleste telefoner vi får om dette problemet, da har tispa vært borte noen timer, og ingen vet hva hun har gjort i mellomtida. I de tilfellene man vet tispa har blitt parret er det enkelt, enten velger man å ta i mot evt valper som kommer og gi dem et godt hjem, eller man velger "abortsprøyte". Når det er usikkerhet rundt parring, er det flere ting å diskutere.

"Abortsprøyte"
Inntil for kort tid siden ble uønsket parring behandlet med sprøyter av østrogen, hunnlig kjønnshormon. Disse sprøytene hadde flere bivirkninger. For det første måtte de gis innen 5 dager fra parring. Derfor ble mange tisper unødvendig sprøytet, da man ikke torde å se an om de faktisk var blitt drektige. For det andre ga det økt risiko for livmorbetennelse, det forlenget løpetida med opptil 3 nye uker, med fare for nye "uhell". Man kunne ikke gjenta sprøyta skulle det skje flere uhell i samme løpetida, da det er veldig skadelig for beinmargen med gjentatte behandlinger med østrogen. Det var effektivt i ca 90-95 % av tilfellene, dermed kunne opptil 1 av 10 av de som var parret, forbli drektige allikevel .

I dag har vi fått mer moderne medisiner, som har flere fordeler. For det første kan de brukes seint i drektigheten, opp mot 45 dager. Det gjør at man i de tilfellene det er usikkert om tispa er parret, heller kan vente med behandling, og sjekke om hun er drektig med blodprøve eller ultralyd ved ca 30 dager.

Medisinene gir ikke økt risiko for livmorbetennelse, men de kan fremskynde tida for neste løpetid med 1-3 måneder. De er dokumentert 98-99% effektive mot drektighet der parring har funnet sted. Ved sprøyting før dag 20 i drektigheten er det dokumentert 99,99% effekt, mens sent i drektigheten faller sikkerheten noe.

Den eneste bakdelen med disse nye medisinene er at de er kostbare, men når de er såpass mye tryggere og sikrere, er det ikke tvil om at de er til det bedre for dyra. De nye medisinene gis i to sprøyter med ett døgns mellomrom.

Dersom hunden er tjuvparret og man vet man ikke ønsker valper, anbefales det å behandle de nærmeste dagene etter at uhellet har skjedd. Medisinene har da lite bivirkninger. Dersom sannsynligheten for parring er liten, men man senere finner ut at hunden er drektig, kan man da som sagt fremdeles velge å behandle. Avhengig av hvor langt ut i drektigheten hun er kommet, kan det medføre avstøtning av fostre, og tispa kan føle seg uvel noen dager.

Hva skal jeg gjøre dersom dette skjer med min hund?
Ta kontakt med dyrlegen! Som dere leser av teksten over, må hvert tilfelle behandles individuelt. Det er flere hensyn og vurderinger som må tas, spør derfor dyrlegen til råds om hva som er riktig i deres tilfelle.

Vi velger ofte å ta tispa inn til undersøkelse for å sjekke om hun har spermier i skjeden, og sjekke sannsynligheten for om hun har hatt eggløsning, og dermed kan ha blitt drektig. Behandling eller ikke diskuteres deretter med eier utfra alle faktorer som spiller inn.