AniCura

Nå er det huggorm-sesong

Hvert år fører huggormbitt til alvorlige forgiftninger hos hund og katt. Blir hunden eller katten din bitt av huggorm, bør den fraktes til dyrlege.

Hvert år fører huggormbitt til alvorlige forgiftninger hos hund og katt. Det vanligste er at dyrene blir bitt i ansiktsregionen eller i frambeina. Generelt sett vil bitt i bein gi en kraftigere og mer alvorlig reaksjon enn bitt i snuten.

Huggormens gift består av en blanding av flere typer giftstoffer. En del av giften nedsetter koaguleringsevnen til blodet, en annen del av giften virker lammende på hjertemuskulaturen. Det er ikke alltid at det blir sprøytet gift inn ved bitt, og mengden av gift kan også variere.

Symptomer

Huggormbitt kan vises i huden som to små hull eller prikker ved siden av hverandre. Symptomene kan variere, avhengig av hvor mye gift som har blitt sprøytet inn, hvor stort dyret er og hvor på kroppen dyret har blitt bitt.

Hvis det var gift i bittet, oppstår en kraftig og ofte blårød hevelse rundt bittet som kan spre seg langs den rammede kroppsdelen. Hevelsen øker i størrelse time for time, med påfølgende smerte som kan vare opptil et par dager. Oftest blir hunden slapp innen en time etter bittet.

Hvis bittet er i beina, kan symptomer kan være akutt halthet og smerte. Det er ytterst sjeldent at en hund hovner opp i luftveiene og får akutte problemer med å puste. Giften kan forårsake skader på blodkarene, gi blodtrykksfall, svimmelhet, hjerteforstyrrelser og bevissthetstap. Hunden kan gå inn i sjokk.

Andre symptomene kan være bleke slimhinner, hurtig svak puls og kalde ekstremiteter, kortpustethet, gulsot, brekninger, slapphet, bevisstløshet, kramper eller uro og rastløshet.

Kan gi alvorlige skader

Huggormgift kan gi svært alvorlige skader. I beste fall vil hunden kun bli hoven der den ble bitt, med påfølgende lokal smerte. I verre tilfeller oppstår skader på organer i kroppen. I de alvorligste tilfellene får hunden koagulasjonsforstyrrelser, kraftig lever- og nyreskader samt forstyrrelser i hjertets funksjon. Blodcellene blir ødelagt med alvorlig blodtap som følge. Til tross for behandling, overlever dessverre ikke alle hunder et ormebitt.

Katter bedre motstandskraft
Katter har ofte bedre motstandskraft mot hoggormbitt, og eneste symptomet kan være en kraftig opphovnet fot eller ansikt. Uansett bør katten undersøkes av veterinær, for å utelukke og eventuelt behandle sjokkutvikling.

Hvis du tror katten eller hunden din har blitt bitt av huggorm, er det derfor viktig å komme seg til veterinær med en gang!

Unngå bevegelse

Det er viktig at du ikke stresser opp dyret. Hunden bør holdes i ro, fordi giftspredningen går raskere hvis dyret er i bevegelse. Katter og små hunder bør bæres, og man bør prøve å finne metoder som unngår at også store hunder går.
Man skal ikke prøve å suge ut giften fra bittet, ei heller kjøle det ned. Man skal ikke binde av blodsirkulasjonen. Hvis du har mulighet til det, ring dyrlegen og fortell at dere er på vei.

Kortison gis ikke lengre rutinemessig som behandling av ormebitt. Ved svært lang reisevei kan dog kortison gis for å redusere smerte. Fordelen er eventuelt en noe smertelindret reise for hunden; bakdelen er at dette kan føre til at hunden får lettere for å bevege seg. Kortison er ingen behandling for huggormsbitt og veterinær skal alltid oppsøkes umiddelbart.

Behandling 

Når dere har kommet fram til dyrlegen, vil katten/hunden få støttebehandling og eventuelt motgift. 

Dersom hundens allmenntilstand er påvirket og hunden har en kraftig hevelse, er ofte innleggelse nødvendig. Behandlingen går ut på å holde hunden i ro, opprettholde sirkulasjon, blodtrykk og å dempe smerte. Alvorlig sjokk behandles vanligvis med blod eller plasma for å øke det sirkulerende blodvolumet.

Ettersom hevelsen etter et huggormbitt kan gjøre veldig vondt, behandles vanligvis smerten med et smertelindrende preparat. Intensivbehandling kan i blant omfatte motgift i form av ormeserum. Flere blodprøver tas for å sjekke blant annet blodets koagulasjonsevne. Antibiotika er sjeldent gitt ved ormebitt.

Vanlig med oppfølging

Katten/hunden kan følges opp med jevnlige kontroller av dyrlegen etter bitt av huggorm dersom de har allmennsymptomer etter bittet. Spesielt hos hund kan det være aktuelt å komme til en kontroll med blodprøver en tid etter bittet, spesielt ved allmennpåkjenning av bittet.

Tiden det tar før dyret er frisk etter et ormebitt varierer fra dager til måneder. De to første ukene etter et ormebitt bør hunden unngå mosjon og trening. Vanligvis anbefales en kontroll 1-2 uker etter hendelsen, fordi det kan oppstå senkomplikasjoner i form av rytmeforstyrrelser på hjertet eller påvirkning på indre organer som nyrer og lever etter huggormbitt. På kontrollen utfører veterinæren en ny undersøkelse, ofte også med blodprøver.


Fakta om huggorm

Huggormen (Vipera berus) er den eneste vilt forekommende giftormen i Skandinavia. Ormens gift inneholder en blanding av enzymer som gir skade rundt bittet og som løser opp blodcellene.

Når en huggorm biter, tilpasser den mengden gift etter omstendighetene. En tredjedel av ormebittene er defensive, dvs. tørre bitt uten overføring av gift. Hvor alvorlig følgene blir, avhenger av faktorer som lokalisasjon av bittet, dyrets kroppsvekt og alder samt ormens størrelse og giftmengde.

Huggormen er ofte en drøy halvmeter lang og hunnen er større enn hannen. Bunnfargen er grå, brun eller rødbrun og lysere enn mønsteret. De fleste huggormer har et bredt og flatt hode, vertikalstilt pupill og tydelig, mørkt sikksakkmønster langs ryggen. Mønsteret på ryggen kan være rett, brutt opp i frittstående, trekantede flekker, svakt utviklet eller i blant ikke være tilstede i det hele tatt. Ormen kan være helt svart og da være vanskelig å skille fra en svartsnok.

Ormer er vekselvarme og deres forbrenning reguleres av omgivelsenes temperatur. Om vinteren ligger ormen i dvale på et frostfritt sted. Huggormen går ut av vinterdvalen i mars-april. Den første måneden etter vinterhvilen ligger den hovedsakelig i solen for å forberede seg for skinnfelling og parringstid. Først etter dette starter jakten på mat. Huggormer spiser først og fremst gnagere og padder og oppholder seg derfor ofte på steder der slike dyr finnes, som f.eks enger og grøfter.

Huggormen har giftkjertler som munner ut via smale ganger i to hule huggtenner i overkjeven. Giften inneholder flere komponenter, til dels nervegift som lammer byttet og til dels ulike enzymer som bidrar til nedbrytning av byttet. Giften benyttes når ormen jakter. Som forsvar forsøker ormen først å skremme ved å reise seg og hvese. Deretter hugger den med tennene uten å tømme gift. Normalt injiserer huggormen gift når den føler seg svært truet eller blir trampet på og ingenting annet hjelper. Giftens styrke varierer med ormens alder og størrelse. Mengden gift påvirkes av når den sist tømte giftkjertlene.

Ormer trives på varme plasser, i høyt gress, løvhauger, åpne komposter og under uthus. En tomt med kortklipt gress og uten gjemmesteder og hull gjør din hage utrivelig og mindre interessant for orm. Alle norske ormer er i utgangspunktet fredelige.

Innholdet i denne saken er fra AniCura Follo Dyreklinikk.

Del
27.09.2017 11:08

Førstehjelp for sommerskader

Sommeren er høysesong for skader på kjæledyr. Her får du gode førstehjelpsråd for vanlige sommerskader.

27.09.2017 11:11

Flåttsesongen er i gang

Flere norske klinikker har de siste ukene hatt besøk av kjæledyr med flått. Veterinærer anbefaler alle dyreeiere å gjøre det de kan for å forebygge flåttproblemer for sitt dyr.

27.09.2017 11:16

Viktig å oppdage tannpine

Hunder og katter kan gå lenge med vondt i tennene uten at eieren er klar over det. Her er signalene du skal se etter.