Nesemidd hos hunder
Nesemidd hos hunder, Pneumonyssoides caninum, har fått veldig mye oppmerksomhet blant hundefolk i Norge, og ikke sjelden kontakter mange bekymrete hundeeiere dyrlege for å få foreskrevet en behandling.
Nesemidd er likevel en sjelden parasitt på hund, og mange hunder blir derfor feilaktig behandlet, uten en forutgående undersøkelse og eventuell påvisning av nesemidden, med kraftige antiparasittære midler.
De fleste henvendelser angående mistanke om nesemidd hos hunder angår jakt- og brukshunder med svake eller dårlige prestasjoner under jakt og arbeid, samt konkurranser. På bakgrunn av manglende diagnostikk og nesemiddens begrensete utbredelse, blir den sannsynligvis tillagt urettferdig mye skyld ved nedsatte prestasjoner hos jakt- og brukshunder.
Symptomer
Symptomer på nesemidd er nysing, reversed sneezing (innovernysing hvor hunden trekker inn luft og nesesekret med en kraftig snorkelyd), hoste, hoderistning, irritasjon ved snuten, rennende nese med klart vannaktig til tykkere rødbrunlig væske, sporadisk neseblødning og nedsatt til opphørt luktesans.
Det er viktig å være oppmerksom på at de ulike nevnte symptomer også er forenelige med andre alvorlige syklige tilstander i luftveiene hos hunder.
Det er vanskelig å stille en eksakt diagnose ved nesemidd under den innledende kliniske undersøkelse, da de kliniske symptomer er uspesifikke. Nesemidd er synlig for menneskeøyet, men vanskelig å påvise idet den et liten (ca 1 mm2), beveger seg hurtig (1 cm/sek) og sjelden kommer ut av nesen. Det er derfor en nødvendighet å utføre videre undersøkelser av nesehulen med en nesekikkert (rhinoskop), hvor man kan forsøke å påvise midden i nesehulen.
Ellers kan man forsøke å gasse midden ut av nesen med en irriterende gass, og fange den på en tape som undersøkes i et mikroskop. I fremtiden blir det kanskje mulig å påvise antistoff mot nesemidd i blodprøver, og dette vil revolusjonere diagnostikken av nesemidd.
Behandling
Nesemidd behandles med kraftige antiparasittære midler, som ikke er godkjent til bruk på hund i Norge, og disse medisiner skal defor kun gis til hunder med påvist angrep av nesemidd. De fleste hunder med uspesifikke symptomer fra nesehulen har infeksjoner (virus- eller bakterier), fremmedlegemer eller svulster, samt allergiske reaksjoner i de øvre luftveiene.
Mange hundeeiere rapporterer om en tilfredsstillende effekt av antiparasittær behandling ved disse uspesifikke symptomer, men bedringen er med stor sannsynlighet en tilfeldighet for de fleste hunder i forbindelse med en symptomgivende infeksjon i luftveiene.
Smitte
Nesemidd smitter hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder, men indirekte overføring av parasitten er også mulig via mat- og drikkeskåler, samt hender og tøy. Derfor skal kun hunder som har hatt direkte kontakt med smittet hund og har overveiende sannsynlige symptomer på nesemidd behandles. Det finnes ellers ingen forebyggende tiltak mot nesemidd.
