På liv og død

Hverdagen ved klinikken vår er kanskje omtrent som hverdagen på et lite sykehus. Det er fødsel og død om hverandre, glede og sorg i skjønn forening, og ikke minst er det både rutinearbeide og utfordringer større enn vi til tider liker...

Teksten ble publisert i Fædrelandsvennens lørdagsmagasin God Helg i 2009, og alle rettigheter tilhører Fædrelandsvennen.

Veterinær Mona uttalte her om dagen, etter at hun hadde startet dagen med det komplette kaos; et hastekeisersnitt på toppen av full timeliste slik at køen av ventende på venteværelset ble noe lengre enn ønskelig, at det er bare det morsomste, jeg kunne gjort det hele dagen hver eneste dag. Hun snakket om keisersnittet, om opplevelsen det er å stå der og hente ut den ene levende valpen etter den andre, om følelsen av å være med der et liv begynner og se at valper som kanskje ikke hadde overlevd om ikke det hadde vært for den hjelpen hun tilbyr, reiser hjem sprell levende og klare for mange år her blant oss tobeinte.

Det er noe magisk med å få være med når et liv begynner. Jeg glemmer aldri min første fødselsopplevelse; jeg var ung og i obligatorisk praksis for å komme inn på veterinærhøgskolen. Jeg arbeidet i et kufjøs, og opplevde for første gang å se en ku føde. Kviga som kom til verden ble døpt av meg, og jeg brukte ekstra mye tid på å pleie henne.

Siden har det jo blitt en del fødsler, og selvsagt også noen keisersnitt. Ikke alltid går det bra. Sånn som den gangen jeg ble tilkalt til en hest som hadde ligget i fødsel, med et føll på vei ut, i over en time. Hoppa Victoria var sliten, det var kaldt og mørkt og hun lå ute på jordet med veene sine. Da jeg kom var det ingen tvil om av føllet var dødt, og uansett er ikke keisersnitt et alternativ på hest. De tåler ikke et slikt inngrep i felt, kroppen er ikke istand til å stå imot en bukhinnebetnnelse som alltid oppstår dersom man åpner magen utenfor en ren operasjonssal. Dessuten er et føll som er i fødselskanalen, men som ikke kommer ut iløpet av en halvtimes tid, som regel altid dødt. Morkaken slipper så tidlig taket, og føllet får ikke lenger surstoff via navlestrengen. Det som stod i mine tanker da jeg kom frem var derfor å redde hoppa. Etter epiduralbedøvelse og litt å slappe av klarte vi å få Victoria til å slappe av nok til at vi kunne få ut folen, og etter et par timer var også hoppa på benene igjen. Desverre var hun stygt skadet, livmorhalsen hadde vrengt seg ut og den var blodig og fæl. Selv etter flere dager med behandling lot den seg ikke reparere, og hun utviklet etterhvert en så kraftig infeksjon at hun ikke kunne overleve det hele. Eieren var deppet, jeg var deppet og ikke minst var vår dyrepleier som hadde stelt med Victoria i mange dager deppet. Det er liksom litt selvmotsigende at det å gi liv i seg selv setter livet til den fødende i fare.

Bedre gikk det med lille Gorine som Mona gjorde keisersnitt på her om dagen. Formerlig hele klinikken var i sving for å ta seg av de små nurkene som Mona plukket ut. De ble vasket og gnidd etter alle kunstens regler, og deretter lagt i kuvøsen for å holde på varmen inntil moren var våken etter narkosen, og klar til å ta se av dem. Gorines stolte matmor ventet hele tiden på klinikken, klar til å bidra der hun kunne. Da syv flotte valper var ute og Gorine igjensydd og våken, ble hele den lille familien lagt inn på samtalerommet vårt, hvor matmor kunne overvåke og hjelpe valpene til spenene for sine første super med morsmelk.

Det er en helt spesiell stemning ved klinikken på slike dager. Vi blir alle liksom litt euforiske. Vi klør i fingrene etter å stikke nesen inn og se til mor og barn, selv om vi alle vet at hun trenger ro til å bli kjent med valpene sine og ikke minst venne seg til at de er der. Hun har jo tross alt gått glipp av hele fødselen, hun bare våkner opp til en bunch med unger liksom. Likevel er vi altså helt dårlige etter å se på, bare stå der og se på de bittesmå som suger melk fra mor, som helt instinktivt legger seg flatt på siden og bretter puppene ut til dem. Det gir en følelse å se på dem, og vite at vi har bidratt til at disse små er i live, som er helt ubegripelig god. Noen ganger tenker jeg at jeg burde vært jordmor, og i alle fall vet jeg at slike øyeblikk gjør at de triste opplevelsene, de gangene man føler at man ikke strekker til og det går galt, som det gjorde med Victoria, blekner og det blir verdt alt strevet, bekymringene og arbeidstimene.

Fakta:

  • Våren og tidlig sommer er høysesong for fødsler i dyreriket.
  • På mange måter kan enhver fødsel i dyreriket sammenliknes med et menneskes fødel; de skal gjennom blokkingsstadiet hvor fødelskanalen utvides og det blir plass til et foster å passere, de skal presse ut et eller flere avkom, og de skal ha ut etterbyrden(e).
  • Ulike arter har ulik lenge på fødselen, men for alle gjelder at de ikke skal ligge mer enn ca 20 minutter med kraftige pressveer uten at det kommer et avkom. Da bør dyrelege kontaktes.
  • Det å avle på et dyr innebærer et stort ansvar, og man bør ikke sette igang med avl eller oppdrett uten å først tilegne seg nok kunnskap og også ha nok tid.
  • Keisersnitt på dyr utføres på de aller fleste arter, og er et alternativ dersom ikke fostrene kan komme ut på naturlig måte.
Del
01.08.2018 10:41

God alderdom for kjæledyr

Aldrende hunder og katter trenger ekstra omsorg. Riktig pleie er viktig for at kjæledyret ikke skal lide.

27.09.2017 11:10

Huggorm-sesongen i gang

Hvert år fører huggormbitt til alvorlige forgiftninger hos hund og katt. Blir hunden eller katten din bitt av huggorm, bør den fraktes til dyrlege.

27.09.2017 11:15

Sikre hunden riktig på biltur

Skal hunden være med på tur i påsken? God og sikker plassering i bilen er viktig, det samme er pauser, drikke og riktig næring.