Problematferd hos hund og katt

Det sies at hunden er menneskets beste venn. Det samme kunne sies om katten. Men det betyr ikke at det alltid er helt problemfritt å dele hus og familieliv med en annen art.

-og historien om Shira

Hønefoss Dyrehospital har utviklet et tilbud til eiere som har en hund eller katt med uønsket atferd. Hospitalet har knyttet til seg Hanna Klinkenberg som er veterinær med videreutdanning på atferdsproblem hos selskapsdyr. Hanna har fulgt etterutdanningskurs om atferdsproblemer hos hund og katt i flere år og har gått et europeisk videreutdanningsprogram for veterinærer i atferdsmedisin.

Hun bistår dyreeiere med råd og veiledning, enten det gjelder et spesielt problem eller bare hjelp til et bedre samliv. Sammen med Camilla Lien, som er hundeinstruktør, kan hun legge opp et trenings- eller behandlingsopplegg. Camilla er både Canis-godkjent hundeinstruktør og utdannet hundetrener i atferd og problemløsning.

Finner årsaken

Atferdskonsultasjonene foregår ved Hønefoss Dyrehospital. Det settes av god tid ved konsultasjonene. Den første undersøkelsen/samtalen tar ca. 2 timer. Det tas hensyn til alle faktorer (rase, arv, oppvekst, trening, ubehagelige opplevelser, medisinske sykdommer, dagligliv) som har vært med å forme hunden/katten til det individet den er. Slik kan man ofte finne årsakene til atferdsproblemet og dermed behandle både årsakene og selve problematferden.

Først undersøkes hunden/katten grundig for å finne eller utelukke medisinske årsaker til atferdsproblemet. Hunden kan for eksempel ha smerter i ledd, tenner eller ører. Smerten kan gjøre den irritabel og aggressiv. Da behandles smerten i tillegg til selve atferdsproblemet. Andre ganger er det indremedisinske årsaker til atferdsforandringer. Det er ikke uvanlig at katter som lider av en sykdom i skjoldbruskkjertelen kan bli aggressive. De kan også begynne å gjøre fra seg inne. Det er også ganske vanlig at hormonforandringer rundt løpetid hos tispe kan gi forandret atferd.

Behandlingsplan

Etter atferdskonsultasjonen utarbeides det en individuell behandlingsplan i samråd med eier. Det tas hensyn til hva som er praktisk mulig i den enkelte familie. Ved behov står også Camilla til disposisjon. Hun tilbyr private treningstimer til eiere med hunder med atferdsproblem. Det er ofte nyttig med innspill fra andre. Da er det lettere å se både hva man gjør riktig og hva man gjør feil.

I en del tilfeller kan hunden/katten ha utbytte av angstdempende medisiner i en periode for å få mer effekt av atferdsterapien. Medisinering kombineres alltid med atferdsterapi for å få ønsket virkning.

Katt som gjør fra seg inne
Katter kan også få atferdsproblemer. Det vanligste er at de begynner å tisse inne. Dessverre er dette også en svært vanlig årsak til at katter avlives eller blir hjemløse. Det er imidlertid ofte mulig å hjelpe disse kattene og det er lettest å løse slike problemer dersom eierne søker hjelp tidlig.

Katt- aggresjon
Et annet atferdsproblem hos katt er aggresjon mot andre katter eller mennesker. Katter er opprinnelig ikke flokkdyr. Derfor kan det oppstå problemer når flere katter skal bo sammen i et hus eller i en leilighet. Det er likevel ofte mulig å gjøre samlivet mindre konfliktfylt og bedre for alle parter.

Hund- aggresjon
Det vanligste atferdsproblemet hos hund er aggresjon. Det er viktig å forstå hvorfor hunden er aggressiv slik at man kan behandle årsaken til aggresjonen. Hvis hunden biter fordi den er redd, er det først viktig å unngå de situasjonene som gjør hunden redd. Dernest trener man gradvis bort redselen i disse situasjonene. Slik fjernes årsaken til at hunden biter i stedet for å bare undertrykke aggressiviteten med straff. Ved konsultasjoner med aggressive hunder gjøres det også en risikovurdering. Målet er å ta forholdsregler for å unngå at noen blir skadet.

Hund- redd for å være alene hjemme
Et annet vanlig atferdsproblem hos hund er separasjonsangst (angst for å være alene hjemme). En amerikansk studie viste at 14 % av hundene led av dette. Andre vanlige atferdsproblem hos hund er; lydfobier (tordenvær, skudd), frykt, tvangslidelser og aldersdemens.

Nedenfor følger et eksempel på hvor vanskelig det kan være å skille mellom et medisinsk problem og et atferdsproblem.

Shira
Shira kom til klinikken for utredning for kroniske mage-tarmproblemer. Hun hadde smerter i buken, kastet opp daglig og hadde kronisk diar?. Det ble tatt en rekke medisinske prøver, uten at det ble funnet noen medisinsk årsak. Eierne fortalte at Shira var en stresset og engstelig hund. De lurte på om dette kunne være en medvirkende årsak til mageproblemene og de ønsket derfor en atferdskonsultasjon.

Shira bor i en familie med to voksne og to tenåringer. Shira var veldig knyttet til den kvinnelige eieren, Maria. Maria hadde det fulle ansvaret for Shira. Hun ga Shira mat, gikk turer med henne og Shira lå i hennes seng om nettene. Shira var med henne på do og maste konstant om oppmerksomhet. Maria var veldig glad i Shira og syntes det var veldig hyggelig at Shira var så knyttet til henne. Problemene oppsto først når hun måtte forlate Shira. Det hjalp ikke at de andre i familien var hjemme. Så fort Maria fant fram nøkler og kåpe, begynte Shira å løpe stresset rundt og pipe intensivt. Maria prøvde å trøste Shira, men det endte alltid med at Shira stod hylende igjen når eieren dro. Shira bjeffet konstant mens eieren var borte og hilste frenetisk når hun kom hjem. Det tok 30 minutter før Shira roet seg og hun kastet ofte opp mens de hilste.

Shira er et eksempel på en hund med separasjonsangst. Slike hunder er ofte veldig knyttet til en person og følger denne personen overalt. De blir veldig engstelige når de ser at eieren skal forlate dem. Når de er alene kan de bjeffe/ule, gå urolig rundt, ødelegge gjenstander, slikke seg overdrevent, kaste opp og eventuelt gjøre fra seg inne. Slike hunder hilser også overdrevent når eierne kommer hjem.

Shira ble satt på en svakt angstdempende medisin mens man forsøkte å endre på den sterke tilknytningen til Maria og bygge opp et forhold til de andre familiemedlemmene. Marias mann overtok ansvaret for å fore Shira og gikk tur med henne noen dager i uka. Datteren i huset trente lydighet og lekte litt med henne noen ganger i uka. Forholdet mellom Maria og Shira ble også forandret. Maria begynte å bestemme når Shira fikk kontakt og sluttet å klappe Shira når hun maste om oppmerksomhet. De kunne fortsatt kose like mye som tidligere, men det var Maria som bestemte når. Når Shira ikke lenger fikk oppmerksomhet hele tiden mens Maria var hjemme, ble heller ikke forskjellen så stor når Maria var borte. Maria endret også rutinene når hun gikk hjemmefra. Hun tok raskt på seg ytterklærne for at Shira ikke skulle rekke å stresse seg opp. Ved hjemkomsten hilste hun raskt og rolig på Shira før hun begynte med andre ting. Dermed ble ikke hilseseremonien dagens høydepunkt og Shira ble mindre stresset av å vente på den.

Ved kontrollen etter fire uker virket både eierne og Shira veldig fornøyde. Shira sitter ikke lenger i gangen og bjeffer når Maria forlater henne. Nå ligger hun ofte og sover i sengen til Marias mann. Hun hilser mer normalt når Maria kommer hjem og kaster ikke opp lenger. Shira vil nok alltid ha et spesielt forhold til Maria, men har blitt mer selvstendig og har oppdaget at de andre familiemedlemmene også kan brukes til noe!

Del
27.09.2017 11:16

Viktig å oppdage tannpine

Hunder og katter kan gå lenge med vondt i tennene uten at eieren er klar over det. Her er signalene du skal se etter.

23.05.2019 10:09

Ta vare på seniordyr

Mange venter for lenge med å ta sin gamle hund eller katt til veterinær. Kjæledyr lider unødvendig og flere dør for tidlig.

17.10.2018 09:41

Bruk refleks på kjæledyr

Flere kjæledyr blir trafikkskadet i høstmørket. Veterinærer oppfordrer eierne til å utstyre dyrene med refleks.