Slangene ut av skapet

– Mens eiere av reptiler tidligere ringte oss anonymt for å finne ut hva som feilte kjæledyret deres, kommer de i dag til klinikken med dyret, sier reptilekspert Heidi Cecilie Stenstad ved AniCura Dyreklinikk i Telemark.

I sommer tillot Mattilsynet flere nye eksotiske arter i Norge, ni ulike typer slanger, syv øglesorter og tre forskjellige skilpaddearter. Flere reptiler har allerede vært på veterinærbesøk.

– De fleste pasientene har vært øgler. Gekkoer, varaner og skjeggagamer, som alle er i firfirslefamilien, har hatt behov for veterinærhjelp, sier Stenstad.

Hun har også fått inn et par slanger, én med brannskader.

– Slangen hadde lagt seg rett på varmelampen for å fordøye maten etter å ha spist. Slanger har ikke de samme nervecellene i huden som oss, og merker ikke smerte før dypere ned i huden, sier Stenstad.

Reptilenes helseproblemer er som regel knyttet til feil miljø.

– Mange av artene kommer opprinnelig fra varme steder med ekstremt høy luftfuktighet. Det kreves inngående kompetanse for å få eksotiske dyr til å trives utenfor sitt naturlige levested, sier hun.

Ikke for alle

Stenstad mener opphevelsen av loven gjør det lettere for folk å holde eksotiske dyr på en god og seriøs måte. Reptileiere kan få råd og hjelp når de trenger det, uten å være redd for å bli fratatt kjæledeggen. Men lovendringen har også en skyggeside.

– Å holde en skilpadde, øgle eller slange er ofte mer komplisert enn mange tror. Selv om det finnes flere flinke reptileiere der ute som vet mye om sin art, er ikke reptiler kjæledyr som passer for folk flest, sier hun.

Stenstad frykter at flere reptiler i norske hjem på sikt vil føre til mer sykdom blant artene.

– Noen av reptilene er spesielt vanskelige å holde. Ved feil dyrehold vil de mistrives, ikke få i seg nok næring, få nedsatt immunforsvar og dø som følge av sykdom, sier Stenstad.

Et reptil kan heller ikke kommunisere at den ikke har det bra.

– Man merker som regel ikke så mye i starten. Dyret er kanskje noe slappere enn vanlig og har dårligere appetitt. Ofte forsøker de å gjemme seg bort når de ikke er friske, sier hun.

For å ivareta et vekselvarmt dyr trengs det også utstyr. Flere reptilarter må ha tilgang til UV-lys og varmelamper, og de trenger spesialtilpasset fôr. Noen skilpaddesorter er avhengige av både vann og land i akvariet.

– Slanger trenger dessuten mus og rotter å spise. Man må derfor være villig til å ha et lager med frosne gnagere i fryseren som kan tines opp når kjæledyret er sultent, sier Stenstad.

Hun mener likevel det er fullt mulig å få reptilene som nå er tillatt i Norge til å trives.

Ikke til å stole på

Mens noen reptiler ikke lar seg temme, kan andre være sosiale og kosete.

– En grønn trepyton er for eksempel flott i fargen, men den er aggressiv og vanskelig å håndtere. Derimot er kornsnok og melkesnok mer familievennlige slanger. Også en del øgleraser er rolige og sosiale dyr, sier Stenstad.

Til tross for at ingen av de tillatte reptilene er farlige ved at de har gift, mener hun man bør ta noen forholdsregler når man tar dyret inn i stua.

– Jeg har sett bilder på Facebook av barn med kveleslanger snurret rundt halsen. De færreste mindre kveleslanger vil forsøke å kvele et menneske, men man kan aldri stole på et dyr, spesielt ikke et reptil, sier hun.

Lever lenge

De fleste reptilarter lever i 10 til 20 år.

– Å kjøpe et eksotisk dyr må ikke være et impulskjøp. Man skal være klar over ansvaret man tar på seg, sier Stenstad.

En av grunnene til at det 40 år gamle forbudet mot reptiler i Norge ble fjernet, er at stadig flere skaffet seg slike dyr uten tillatelse. Fremdeles er de fleste typer reptiler forbudt i Norge. Dyrene som nå er tillatt, regnes som vanlige hobbydyr i utlandet.

Denne artikkelen er laget av Newswire for AniCura.Se oversikt over AniCura sine dyreklinikker.