Vaksinering av kjæledyr

Det finnes ingen effektiv medisinsk behandling mot de sykdommer man vaksinerer for i Norge. Mange av disse sykdommene er dødelig. I Norge er det ikke nødvendig å vaksinere kaniner og fugler.

Dersom man skal til utlandet med kjæledyret, er det viktig å være oppmerksom på behovet for en utvidet vaksinering mot sykdommer som ikke finnes i Norge. Det er pålagt ved lov å vaksinere mot enkelte sykdommer ved utenlandsreise med kjæledyret. Dersom denne lovpålagte vaksinering ikke er gjennomført må kjæledyret i karantene.

Viktig forebygging

Ved en vaksinering tilføres kjæledyret en død eller levende variant av mikroroganismene (bakterier eller virus) som det ønskes at kjæledyret skal beskyttes mot. Ingen vaksiner gir fullstendig beskyttelse. Den beste beskyttelse av kjæledyret fås ved bruk av en vaksine som inneholder levende mikroroganismer.

Vaksinen gjør at kjæledyrets immunforsvar mer effektivt kan bekjempe en eventuell smitte. Vaksinering er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak for å opprettholde en god dyrehelse i Norge.

Tidspunkt for vaksinering

Ved første gangs vaksinering gis ofte to injeksjoner med ca 4 ukers mellomrom for å kunne oppnå en optimal beskyttelse. Deretter er det anbefalt en årlig vaksinering for at kjæledyret skal være optimalt beskyttet.

Før vaksineringen utføres en klinisk helsekontroll, da kun friske dyr skal vaksineres. Den årlige vaksinering blir derfor en årlig helsesjekk, hvor det også er mulighet for å få undersøkt andre spesielle ting ved kjæledyret. Den årlige vaksinering er også en god mulighet for å få råd om dyrehelse.

Beskyttet av råmelk

I de første åtte leveukene er kjæledyret beskyttet mot smittsomme sykdommer via råmelken dersom moren var optimalt beskyttet under drektigheten. Ved åtte ukers alder virker ikke denne beskyttelse lenger, og det er derfor viktig at første basisvaksinering utføres omkring åttende leveuke.

Dersom de nyfødte individ ikke får råmelk i sine to første levedøgn, vil de ikke være beskyttet mot smittsomme sykdommer via moren.

Bivirkninger

Bivirkninger med vaksiner brukt i Norge er sjelden, og de vanligste bivirkninger er nedstemthet og slapphet med eventuell nedsatt appetitt, samt hevelse på injeksjonsstedet. Disse birvirkninger er alltid kortvarige.

Alle vaksiner som brukes på dyr i Norge er godkjent av Statens Legemiddelverk og Statens Dyrehelsetilsyn.

De fleste vaksiner som brukes i Norge er kominasjonsvaksiner. Disse vaksinene inneholder mikrorganismer mot flere smittsomme sykdommer, og det er derfor ofte tilstrekkelig med en injeksjon.

Hvilke vaksiner?

I Norge bør hunder vaksineres mot smittsom diaré (parvovirusinfeksjon), smittsom leverbetennelse (hepatitt), valpesyke og kennelhoste (parainfluensa).

Det anbefales å vaksinere katter mot kattepest (felin panleukopeni), smittsom luftveisinfeksjon/katteinfluensa og chlamydia-infeksjon. I tillegg kan man vaksinere katter som kommer i kontakt med store kattepopulasjoner mot smittsom bukhinnebetennelse (felin infeksiøs peritonitt (FIP)).

Desverre blir altfor få katter vaksinert i Norge. Innendørs katter bør også vaksineres, da de utsettes for smitte via eierene og andre dyr i husholdningen.

I Norge vaksineres ildere kun mot valpesyke.

Til utlandet

Hunder og katter som skal være med til utlandet må i de fleste tilfeller vaksineres mot hundegalskap (rabies). I tillegg må hunder som skal til utlandet vaksineres mot leptospirose. Det er viktig å begynne vaksineringen mot rabies ca et halvår før en eventuell utenlandsreise, da lovverket er strengt med henhold til innførsel av dyr fra ikke rabies-frie land. For å kunne reise fritt mellom landegrensene må en tilstrekkelig beskyttelse mot rabies dokumenteres med en blodprøve. Når denne dokumentasjonen foreligger og ved regelmesige årlige vaksineringer kan kjæledyret medbringes fritt over landegrensene. Dersom dyret ikke blir revaksinert innen et år, mister det statusen som optimalt beskyttet mot rabies og kan ikke lenger reise fritt mellom landegrensene. I disse tilfellene må man igjen dokumentere en optimal beskyttelse mot rabies med en blodprøve.