Veien til et valpekull - del 1

Veterinær og oppdretter, Cecilie Strømstad, skriver om oppdrett av hund.

Gjennomsnittlig antall registrerte valper i disse kullene har ligget langt over gjennomsnittet for rasen. Siden jeg var veterinærstudent da jeg startet oppdrettet, og siden ble veterinær, har det blitt spekulert mye på at jeg for å oppnå dette har hatt en utstrakt bruk av hormoner og antibiotika, fordi jeg har hatt tilgang til slikt. Som veterinær har jeg derimot lært å respektere naturen, og være forsiktig med for mye påvirkninger og manipuleringer. Vi bruker derfor aldri hormoner, og antibiotika bruker vi kun til behandling av en sykdomstilstand, og aldri for å forebygge!

Som veterinær har jeg lært mye annet som jeg har hatt glede av som oppdretter, og eldre oppdrettere jeg har kjent har vært sjenerøse med sine gode råd og delt sine erfaringer. Denne artikkelserien sammenfatter noen av det jeg har lært i årenes løp. Det jeg her har skrevet er først og fremst beregnet på den som skal ha sitt første valpekull, men jeg tror nok også mer erfarne oppdrettere vil finne noe de kan ha nytte og glede av.

Starter med avlstispen

Når man skal starte som oppdretter er det svært viktig å huske at det ikke er alle hunder som egner seg som avlsdyr, og at hunden først og fremst må være et familiemedlem! Det viktigste forarbeidet gjør man før man kjøper sin avlstispe som liten valp. Det første man bør gjøre er å sette seg godt inn i rasens historie, bruksområde og eksteriør. Man må også sette seg godt inn i hva som finnes av arvelige helseproblemer.

Det neste trinnet er å finne rett hund, da må man gjøre seg kjent godt med sunnhet og temperament hos foreldrene og besteforeldrene, og deres søsken, halvsøsken og evt. tidligere avkom, for en Boxer er det spesielt viktig å skaffe seg informasjon om hjertestatus, spondylosestatus og HD status hos foreldrene, deres søsken og eventuelle tidligere avkom (status hos foreldrene alene gir deg ikke nok informasjon til å gjøre et sikkert valg).

Det kan også være greit at hundene gjennomgående ser ut som bra Boxere. Det er bedre å kjøpe en litt kjedelig valp fra en gjennomgående bra familie med friske og sunne individer, enn en enslig stjerne! Det neste man bør undersøke er om moren, og de andre tispene i morens familie har født normalt - primær vesvekkelse er et stort problem i noen linjer, og er svært arvelig. Primær vesvekkelse gjør at tispen ikke har sterke nok veer til å føde sine valper på normal måte, og ofte må det et keisersnitt til for å få valpene ut. På den andre siden kan det være mange årsaker til at man må ta et keisersnitt...

Kullstørrelsen i tispens familie er også viktig, dette fordi variasjonen i kullstørrelse for en stor del skyldes arv. Som et generelt råd vil jeg heller kjøpe en valp hos en oppdretter som gir deg all informasjon - også det som er negativt, enn hos en som ikke kan eller vil gi deg slik informasjon.

Viktig helsesjekk

Når hunden er utvokst er det neste skrittet å bestemme seg for om det lille vidunderet kan brukes i avl, hun skal selvfølgelig være frisk og sunn på alle måter! Dessuten skal hun HD-røntges, spondyloserøntges og hjertetestes, og helst også røntge knær, karaktertestes, MH-testes eller gjennomgå funksjonsanalyse og stilles ut. Man må selv bestemme seg for hvor man vil legge listen - raseklubbens regler for formidling av valper har som regel et sett avlsanbefalinger som kan være greie å bruke som utgangspunkt - men man kan gjerne velge å legge listen høyere.

Selv vurderer vi alltid kullet som helhet før vi bruker våre tisper i avl, dersom kullet som helhet ikke holder mål sunnhetsmessig, eller er dårligere enn gjennomsnittet for arvelige egenskaper, blir ikke tispen brukt. Selv om tispen er frisk og fri for defekter selv, kan hun ha anlegg for å gi dem videre til sine avkom. Vi synes man må beregne å kun bruke halvparten av tispene sine i avl - de som er bedre enn gjennomsnittet, og derfor vil bidra til å forbedre oppdrettet.

Valg av hannhund

Når vi har bestemt oss for at tispen kan brukes i avl, kommer et nytt og spennende kapittel - valg av hannhund. Dette er noe av det vanskeligste fordi det er så mange hensyn å ta. De fleste som har sitt første kull, vil basere seg på hjelp fra tispens oppdretter - det kan være en stor trygghet å ha noen med mer erfaring i ryggen, men det kan jo også være spennende å finne ut av tingene selv. Vi prøver å finne eldre velprøvde hanner til tispens første kull, og bruker de unge hannene på tisper som er eldre og har vist hva de nedarver. Når vi velger hannhunder, ser vi på hva vi ønsker å forbedre, og hva vi ikke ønsker å miste - det siste er kanskje minst like viktig. Det hjelper ikke å få rettet opp en feil hvis man får en annen i stedet.

Når vi har funnet en hannhund vi liker, og som har de fortrinn vi ønsker, prøver vi å finne ut mest mulig om ham, hans kullsøsken, halvsøsken, foreldre, avkom o.s.v. Er det fortrinnet han har gjennomgående, eller er han den eneste som har dette (i så fall må vi finne en annen).

Hvordan er det med sunnhet og temperament i hundens familie? Hvis hunden er importert, får vi kanskje ingen mulighet til å undersøke disse tingene, men da kan vi se på hundens avkom - har han gitt videre de egenskapene vi ønsker å få til sine avkom? En god avlshund er en hund som produserer gode avkom, og det er alltid tryggest å bruke en hannhund som har vist hva han har å gi. (Det forutsetter at de fleste av hans avkom er HD-røntget, spondyloserøntget, hjerteundersøkt, mentaltestet og at de fleste er stilt ut og er bra, som ved valg av tispe, er det bedre å finne en hannhund som har gitt jevnt gode avkom som er friske og med godt gemytt, enn en hannhund som er far til en enslig stjerne). De fleste hundevalper som fødes skal være familiehunder, så det viktigste er tross alt at de har et godt temperament og er friske.

Stell av tispen

Tispen skal hele tiden holdes i god kondisjon, hun skal holdes slank og velmosjonert. En hund som er i god fysisk form, klarer seg godt gjennom drektigheten, og får sjeldnere fødselsvansker enn en som er overvektig og ute av kondisjon.

Er tispen overvektig, er det ikke lurt å begynne å slanke den like før hun skal parres - da får kroppen signaler om at det er dårlige tider, og at det ikke lønner seg å produsere mange avkom. Det beste er nok å vente til neste løpetid, og bruke tiden frem til da til å få tispen slank og i god form. De ekstra kronene det koster å gi tispen et fôr av høy kvalitet, er vel anvendte penger. Hvis man skal koke hundematen selv, er det viktig å sette seg grundig inn i en hunds næringsbehov - det er vesentlig forskjellig fra vårt.

Løpetid

Når tispen har begynt på sin løpetid, begynner vi å gi henne valpefôr, vi gir henne også et halvt hardkokt egg hver dag den første uken av løpetiden, og et helt hardkokt egg hver dag i den andre uken av løpetiden. Vi gjør dette for at tispen skal være i positiv energibalanse, og håper det kan gi oss et større kull.

Selve parringen

Så kommer vi til selve parringen. Hvis hannhunden er erfaren, går dette som regel fort og greit, men en uerfaren hannhund kan trenge lang tid før han forstår hvordan han skal håndtere situasjonen. Vi har lært oss at med unge uerfarne hannhunder, er det bare å ta tiden til hjelp - det ordner seg som regel etter hvert. Det lønner seg som regel å bruke en erfaren tispe første gang en hannhund skal bli far, hun er trygg i situasjonen, og vet hva hun skal gjøre.

Vår erfaring er at det beste er å la dem først bli godt kjent med hverandre, vi tar dem så fra hverandre og lar dem møtes igjen en kort tid. Hvis ingenting skjer, prøver vi å la enten tispens eller hannhundens eier forlate rommet, vi mennesker har ofte en dempende effekt på hundene som vi ikke er klar over. For å lykkes, må man prøve seg frem, se hva som passer best for ens egen hund - og være tålmodig!

Det finnes mange måter å betale for parringen på - gjør gjerne en skriftlig avtale før parringen finner sted!

Når skal parringen skje?

Undersøkelser har vist at den vanligste årsaken til at tisper ikke blir drektige, er parring på feil dag - hvordan skal man så finne riktig dag? Det er viktig å huske at riktig dag varierer fra tispe til tispe, og også fra løpetid til løpetid. Noen tisper skal parres på dag 5 i løpetiden - andre på dag 20. Det man bør gjøre er å snakke med tispens oppdretter og finne ut når mor, bestemor og andre tisper i familien er blitt parret, det kan gi en indikasjon, men det viktigste er å undesøke sin egen tispe.

Den såkalte "stårefleksen" kan være nyttig - når tispen er parringsvillig, vil hun stille seg opp for en hannhund, brette halen til side og stå helt stille. Hvis man har en hannhund selv kan man teste dette daglig. Man kan også få veterinæren til å gjøre et skjedeutstryk, det kan gi en indikasjon om hvor langt tispen er kommet i løpetiden. Dersom man skal reise langt for å komme til hannhunden, er det tryggest å ta en blodprøve. Man måler progesteron-innholdet i tispens blod, dette stiger kraftig i dagene før eggløsning. Når eggløsningen inntreffer, tar det ett døgn før egget er modent til å bli befruktet. Etter dette kan eggene leve noen dager før det går til grunne. Sædcellene er også levedyktige i flere dager i tispens livmor, så man har egentlig ganske god sikkerhetsmargin i begge retninger.

Bruk bånd

Skal man parre en eller flere ganger? Det har egentlig ikke så stor betydning, men hvis man parrer flere ganger med en dags mellomrom, har man større sjanse til å treffe rett dag. Noen er redd for at valpene skal ha forskjellig alder hvis det går lang tid mellom første og siste parring. Sannsynligvis har dette liten betydning, fordi selve utviklingen av embryoet først kommer ordentlig igang når det festes i livmorslimhinnen, og det skjer som regel i løpet av en begrenset tidsperiode, selv om eggene er befruktet med flere dagers mellomrom.

Husk at selv etter en vellykket parring, med påfølgende befruktning, kan tispen gjerne parre seg igjen med en annen hannhund, og få et kull med flere fedre!

Det er viktig å ha en tispe med løpetid i bånd, og man skal ikke stole på selv den lydigste tispe i denne perioden. Instinktene som forteller tispen at hun må parre seg og få valper for å føre slekten videre er sterke! La derfor aldri en tispe med løpetid gå ute uten bånd, og slipp henne heller ikke løs i haven, en tispe med løpetid som står bundet i løpestreng, kan få besøk av friere - så la henne aldri være alene!!