Veien til et valpekull - del 2

Veterinær og oppdretter, Cecilie Strømstad, skriver om oppdrett av hund.

Det er tradisjonelt ikke mulig å finne ut om tispen er drektig ved å måle endring i hormoner slik man kan gjøre med mennesker, tispene går gjennom de samme hormonsforandringene etter en løpetid enten de er blitt drektige eller ikke.

Nå er det kommet en ny test som kan måle drektighet ved hjelp av en blodprøve fra tispen er 3-4 uker drektig. På samme tid, altså etter 3-4 uker kan man ta ultralyd for å se om hun er drektig. Hvis man ønsker å se hvor mange valper det er, er det lettest rundt 3 ukers drektighet. Tellingen må ikke sees på som akkurat, men som en pekepinn om hvor mange det kan være (man må også være klar over at ett eller flere foster kan resorberes etter denne tid, slik at det blir født færre valper enn det man har sett på ultralyd).

Spennende ventetid

Når det har gått mer enn 6 uker kan man ta røntgenbilder og se fostrenes skjelett. Uansett er 3-6 uker er veldig lenge å vente når spenningen er på topp, de fleste av våre tisper har vist spesielle adferdsendringer etter en parring når de er blitt drektige. De sover veldig mye, de blir umåtelig kjælne, ligger ofte på ryggen og ruller seg og lager noen mjauende lyder, de fleste veksler mellom ulvehunger og matvegring, og noen få har hatt morgen - eller ettermiddagskvalme.

Det er normalt at tispene i en ukes tid etter parringen har en gulgrønn utflod, det er en renselsesprosess og går over av seg selv, senere i drektigheten vil det være en sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene. Man skal derimot være på vakt hvis tispen får mye utflod, feber (normal temperatur hos hund er 38,5-39,0) eller sterk drikkelyst, dette kan være symptomer på en alvorlig skjedekatarr eller livmorbetennelse, og veterinær må kontaktes. Vi har aldri brukt antibiotika i forebyggende øyemed, verken før eller etter parring, dette fordi antibiotikaen vil slå i hjel den naturlige bakteriefloraen i tispens skjede, og den igjen holder sykdomsfremkallende bakterier i lavt antall.

Tid for forberedelse

Drektighetstiden varer i ca. 9 uker. Det er en tid for å gjøre forberedelser, til fødselen og til de små valpene. Man bør ha en god valpekasse. Valpekasse kan man snekre selv, det finnes tegninger av valpekasser i de fleste bøker om hundeoppdrett. Man kan også låne en valpekasse av andre. Valperommet bør ligge slik at det er mest mulig ro for tispen, det bør også være mulig å ha en kontrollert temperatur. Mange bruker en s.k. griselampe over valpene den første tiden.

Fôring

Når det gjelder fôring, har vi valgt å gi tispene valpefôr fra første dag i løpetiden, i tillegg til dette får de C-flex, men ingen andre tillegg. Det står i de fleste bøker at man må passe på slik at ikke tispen blir fet i løpet av drektigheten - vi har gjort oss den erfaring at det tispen legger på seg i begynnelsen av drektigheten, trenger hun mot slutten fordi hun da har et enormt kaloribehov, og liten plass i magen til store mengder mat, dette gjelder for våre boxertisper som får kull på 8-10 valper, for tisper av mindre raser ville jeg nok holde meg til bøkenes råd.

Vi lar våre tisper spise så mye de vil av valpefôret de første ukene av drektigheten, og vil anbefale at det blir gjort med tisper som har spisevegring sent i drektigheten, eller som får store kull (Snakk med tispens oppdretter - de vet hvordan det pleier å være i hennes familie). Senere i drektigheten, i uke 7 eller 8, har tispene ofte en periode der matlysten er dårlig, den tar seg så ofte opp igjen for så å forsvinne helt ca. et døgn før fødselen starter.

Vi pleier å gi tispene ekstra godbiter i de periodene i slutten av drektigheten der matlysten er dårlig, dette i form av bokser av det samme valpefôret eller noe annet som tispen måtte ønske, noen liker forskjellige ting fra dag til dag, så man må bare prøve seg frem. (Fiskekaker, kjøttdeig, kokt lever, kylling, pannekaker o.s.v. er gode tips). Når fødselen nærmer seg, og hun ikke vil ha noe mat, passer vi på at hun drikker masse.

Under fødselen gir vi tispen avsilt havresuppe med druesukker og kalk, etter fødselen gir vi henne bokser av rekonvalesensfôr beregnet på nyopererte dyr, det smaker godt og inneholder mye fett og proteiner. Dette får henne fort i positiv energibalanse slik at hun kan produsere det hun skal av melk til valpene, og komme seg fortere i form etter fødselen. I hele den perioden tispen dier valpene (som hos oss er frem til levering) får hun så mye valpefôr som hun selv ønsker å spise, og store mengder vann.

Mosjon i drektigheten

Det tar som regel 5-6 uker før tispen begynner å legge på seg, i denne perioden mosjonerer vi henne som vanlig, hvis hun er trøtt korter vi litt ned på turene, og presser henne ikke, men det er viktig at hun er i god fysisk form for å klare drektighet og fødsel best mulig. De siste ukene av drektigheten vil noen tisper ta det mer med ro, mens andre synes å være lite hemmet av sin stadig større mave - i alle tilfeller lar vi tispen bestemme tempoet, men begrenser de som er overivrige.

Etter fødselen vil de fleste tisper knapt forlate valpene for å gjøre seg rene de første dagene, men etter et par uker vil de gjerne være med på turer igjen, kortere først, men gradvis lengre - en tispe med 5-6 uker gamle valper har et imponerende jur, og er et fascinerende syn i trav eller gallopp med juret svingende fra side til side....

Ormekur og vaksinasjoner

Det er viktig å følge anbefalt behandling mot innvollsparasitter, dette fordi det vil finnes hvilende larver som har kapslet seg inn hos tispen, når immunforsvaret hennes nedsettes p.g.a drektigheten, vil larvene våkne og begynne å vandre, de kan overføres til valpene i mors liv eller i melken. Vi behandler som regel tispen mot innvollsparasitter rundt parring, siste uke av drektigheten og samtidig med valpene ved 2, 4 og 6 ukers alder.

Det anbefales i Norge at hunder vaksineres årlig, dersom det er mer enn to år siden tispen ble vaksinert, bør hun vaksineres to ganger med 4 ukers mellomrom. Det er viktig at moren er vaksinert fordi hun vil gi valpene antistoffer i morsmelken. (Det kan også være nyttig å vite at Gjensidiges midlertidige valpeforsikring kun dekker valpers død etter parvovirusinfeksjon hvis moren har vært vaksinert mindre enn 6 måneder før valpene ble født).

Fødselen nærmer seg

Den siste uken av drektigheten bør man ta tispens temperatur morgen og kveld. Vi bruker et skjema der vi også registrer matlyst og tispens vekt. Temperaturen til tispen vil nå ligge mellom 38,0 og 38,5, noen en halv grad under det. Når fødselen er nær forestående vil temperaturen synke ca. en grad til 36,0-37,0 (det er individuelle variasjoner her, derfor er det viktig å ha tatt temperaturen i minst en uke). Når dette temperaturfallet har skjedd, skal fødselen være i gang i løpet av 24 timer. Hvis ingenting har skjedd, må veterinær kontaktes!

I perioden før fødselen starter, som kalles oppblokningsfasen, er tispen ofte urolig, graver, river i stykker teppene i valpekassen, peser og tråkker rundt. Når hun har kommet til oppblokningsfasen, kan det være lurt å ringe til sin faste veterinær for å forsikre seg om at vedkommende er tilgjengelig hvis man skulle trenge det.

Utstyr på valperommet

Før fødselen starter for alvor, koker vi det utstyret vi trenger; en sløv saks, 10 stk ca. 15 cm lange bomullstråder, pean (arterieklemme, som fåes kjøpt på apoteket). Vi trenger også en stor bunke frottehånklær, vekt til å veie valpene, masse aviser, sterile engangshansker, en pappeske med varmeflasker og varmelaken samt noen tynne engangskanyler. Vi har også klar en termokanne med "jordmorkaffe" for nå gjelder det å holde seg våken.

Temperaturen i valperommet

Det er delte meninger om dette, men på NKK's oppdretterseminar lærte vi at høye temperaturer på valperommet øker sjansen for jurbetennelse hos tispen. Temperaturen bør derfor ikke være høyere enn 22 grader når valpene er født. For små valper vil dette være for kaldt, og da kan man henge en griselampe over et hjørne av valpekassen. Vi har som regel litt høyere temperatur i rommet under fødselen fordi våte valper mister mer varme. Det er også viktig å unngå trekk.

Fødselen

Første del av fødselen, oppblokningsfasen varer fra 1-24 timer. Ikke slipp tispen ut alene i denne perioden - hun kan synes hullet hun har gravd under buskene nederst i haven er en mye bedre hule enn din valpekasse!!! Hold øye med tispen denne perioden, nå kan ting begynne å skje fort! Våre tisper foretrekker også at vi er hos dem nå. Det er lurt å være to og sove på skift, når selve fødselen starter må man være utvilt!

Vi har havresuppen klar og byr dem det med jevne mellomrom, noen vil ha det, noen vil ha bare vann mens noen ikke tar til seg noe. La tispen bestemme dette selv! Endelig, etter 9 uker i spenning skal resultatet komme for en dag! Nå skal vi få vite hvor mange valper det er, om det er tisper eller hanner, om alle er velskapt og levende - og hvilke farger har de? (Hvis man på forhånd har satt seg inn i rasens fargegenetikk, vet man hva man kan forvente). Det er mange spørsmål som man snart får svar på. Hvis det er den først fødselen man er med på, kan det lønne seg å ha en med mer erfaring til stede, det gir en selv en trygghet som smitter over på tispen.

Neste del av fødselen, utdrivningsfasen, starter med at vannet går, og ikke lenge etter kommer den første valpen. Hvis dette er tispens første kull, kan hun bli forvirret og redd av det som skjer, snakk rolig til henne og hjelp valpen ut av posen, hun roer seg som regel fort når hun begynner å slikke valpen ren. Flere av våre tisper har insistert på å føde første valpen på spesielle steder, som i sofaen, sengen eller lignende. Vi pleier å la dem gjøre det, og flytter mor og valp til valpekassen straks valpen er født - da vil hun som regel fortsette der. For å unngå å ødelegge senger og andre møbler, legger vi plast under og mange gamle laken oppå.

De fleste tisper klarer fødselen og navlestrengene helt på egen hånd, vi pleier å hjelpe dem allikevel. Straks valpen er ute, tar vi den ut av posen og tørker den i et frottéhåndkle, holder valpen stødig i en hånd med hodet nedover og ryggen opp og masserer den hardt over ryggen - dette for å få i gang pustingen. Hvis valpen har mye slim i nese og munn, fjerner vi det ved å klemme forsiktig fra ørene og fremover.

PS! Tidligere ble man rådet til å slynge valpen gjennom luften for å få ut slim fra luftveiene - dette blir nå på det sterkeste frarådet av eksperter. Hvis ikke tispen klarer å bite over navlestrengen selv, må man hjelpe til. Navlestrengen skal ikke klippes over med saks, da vil den blø mye, man kan "sage" over den med neglene hvis de er sterke nok, eller klemme litt med arterieklemmen (etterligne morens tygging, som gjør at blodårene lukker seg) for så å klippe over utenfor, la det stå igjen ca. 3 cm. Hvis navlestrengen blør, knyter man den kokte bomullstråden over strengen ca. 1 cm. fra valpens mave.

Etter at hver valp er født, legger vi et lag tørt avispapir i valpekassen, når vi tar tispen ut for å lufte henne, skifter vi ut alle lagene, som regel må hun ut annenhver time. Valpene legger vi i esken med varmeflaske mens avisene skiftes. Før neste valp kommer, vil de som allerede er født finne frem til pattene og få i seg den livsviktige råmelken, den er svært næringsrik og inneholder viktige antistoffer. Valpen vil også ha sin første avføring, såkaldt tarmbek når moren slikker den på maven.

Mens fødselen pågår, tilbyr vi tispen avsilt havresuppe. Vi har erfart at en porsjon suppe og en tur ut ofte får fart på sakene når fødselen synes å gå i stå. Vi bruker nesten aldri Oxytocin - vesprøyter fordi det kan gjøre mer skade enn gagn. Vi anbefaler også at man alltid kontakter veterinær før man setter slike sprøyter selv. Det er egentlig bare veterinæren som skal gjøre dette, men vi vet at mange oppdrettere har Oxytocin stående.

Den tiden det tar før alle valpene er født vil variere, og er selvfølgelig også avhengig av hvor mange valper som skal fødes. Våre tisper har i snitt brukt 30 min. pr. valp. Når alle valpene er født, ser vi over dem for å sjekke om det er misdannelser, det er viktig å kjenne etter inne i ganen at det ikke er ganespalte. Valper med misdannelser som gjør at de ikke kan leve kan man ta til dyrlege neste dag for å få dem avlivet.

Fødselen avsluttes med etterbyrdsfasen, det kommer en morkake pr, valp, noen ganger kommer de sammen med valpen, noen ganger kommer de til slutt. Tispen har også rikelig blodig, ofte grønnsvart utflod. Denne utfloden varer noen dager for så å avta gradvis. Tispen vil gjerne spise opp morkakene, hvis hun spiser for mange vil hun kunne får kraftig diaré, det er derfor lurt å fjerne en del av dem.

Livløse valper

Noen valper er tilsynelatende døde når de blir født, ofte går det fint an å gjenopplive dem. Begynn som beskrevet over, hvis valpen ikke begynner å puste etter kraftig massasje kan man prøve følgende;

Hvis du tror den ikke får puste p.g.a mye slim i luftveiene, kan du suge dette ut, lag en trakt med hånden over valpens nese og munn og sug hardt. Hold valpen under rennende iskaldt vann et lite øyeblikk, masser den deretter straks som beskrevet over. Gjenta et par ganger. Hvis valpens hjerte banker, men den ikke puster, kan man prøve et pustestimulerende akupunkturpunkt, stikk en steril engangskanyle noen millimeter inn i neseskilleveggen til valpen, masser valpen godt.

Hvis det går flere minutter, og valpen ikke begynner å puste er det stor fare for hjerneskade, Vi har alltid opplevd at det har gått bra med valper som har brukt lang tid i fødselsveiene, som har vært slappe og blå når de kommer ut, men som har latt seg gjenopplive, de har vokst opp til å bli friske og normale. Man har ingenting å tape, så det er verdt et forsøk!

Unormal fødsel

Ikke alle fødsler forløper som beskrevet over, noen ganger går det galt. Det kan være mange årsaker, tispen kan ha for trang fødselsvei eller for dårlige pressveer, valpen kan være for stor eller ligge feil. Erfarne oppdretter kan ofte rette opp feilstillinger selv. Jeg vil ramse opp en del tilfeller der dyrlege bør kontaktes:

1. Det er gått mer enn 24 timer fra temperaturen falt og fødselen er ennå ikke i gang.
2. Vannet har gått, og det går mer enn 1 time før det kommer en valp.
3. Tispen har gjentatte kraftige pressveer og det kommer ingen valp. Når det gjelder punkt 2 og 3, kan det ofte ta litt lenger tid før første valp kommer.
4. Tispen har mørk grønn/svart utflod, dette betyr at en eller flere morkaker har løsnet - det haster med å kontakte veterinær!
5. Tispen avslutter tilsynelatende fødselen selv om det er valper igjen. Dette kan være normalt, noen tisper tar en god pause, sover litt og samler krefter før fødselen fortsetter igjen.
6. Det har gått 12 timer etter avsluttet fødsel, og det er fremdeles morkaker igjen. Det er en morkake pr. valp, og hvis noen er igjen i tispen, kan det forårsake alvorlig infeksjon!
7. Hvis du er i tvil, ring veterinæren heller en gang for mye enn en gang for lite!

Jeg vil skrive litt om nyfødte valper i neste artikkel.

Havresuppe:

• 1 liter vann og 3 spiseskjeer havregryn kokes opp og får småkoke ca. 15 minutter.
• Grynene siles fra og suppen tilsettes 1 ss kalsiumlaktat og 1 ss honning eller druesukker. Serveres lunken i rikelige mengde.