Veien til et valpekull - del 3

Veterinær og oppdretter, Cecilie Strømstad, skriver om oppdrett av hund.

Fødselen er over, og hvis alt har gått bra så har man en nybakt mor, og et nyfødt valpekull. Friske normale valper er faste, varme og runde å ta i, de sover mye, spiser, og lager gryntelyder. Hvis de kommer for langt bort fra moren eller ikke finnner frem til pattene fort nok kan de skrike. Det er ikke normalt at valpene er tynne, slappe, kalde, stille, eller skriker mye over tid.

Vi veier valpene ved fødsel, ved 12 og 24 timers alder, og hver morgen videre. Det er ikke uvanlig at valpene går ned 10 % i vekt de første 12 timene, for så å legge på seg igjen etter 1-2 døgn.

Fôring av diegivende tispe
Vi bruker som nevnt tidligere et rekonvalesensfôr til tispen de første dagene etter fødselen, det er viktig at hun kommer raskt i positiv energibalanse for å kunne produsere nok melk. Hun trenger også enorme mengder vann.

Etter de første 2-3 dagene går vi over til valpefôr, vi lar tispen spise så mye hun orker fordi våre tisper ikke har lett for å legge på seg, og fordi vi som regel har kull på 8-10 valper, og da skal tispen produsere mye melk! I tillegg til valpefôret gir vi tispen surmelk. Hvis apetitten er dårlig, koker vi lever og naturris og blander i tørrforet i noen dager. Obs! For mye lever kan gi A-vitaminforgiftning, så alt med måte.

Hvis man har et mindre kull, eller en tispe som lett legger på seg, bør man holde igjen litt, slik at ikke tispen blir overvektig - det er ikke bra for henne. Næringsbehovet til tispen stiger i ukene fremover, og er størst når valpene er 3-4 uker. Når valpene begynner å forlate moren ved 7-8 ukers alder, skal melkeproduksjonen trappes ned, og fôringen med den.

Melkeproduksjonen hos tispen er viselig regulert, til å begynne med reguleres den etter antall valper som skal fødes, så vil tilbudet reguleres i forhold til etterspørselen, for så å avta når valpene forlater moren.

Fôring av valpene.
De første 3 ukene får valpene alt de trenger fra moren, men så skal de gradvis lære å spise annen mat. Vi begynner sjelden å gi valpene mat før de er 3 uker, men hvis de vokser saktere begynner vi med babygrøt som tillegg, først en gang om dagen, så økende til 4-5 ganger.

Når valpene er 3 uker, får de som regel sitt første måltid rått kjøtt. Kjøttet må være av god kvalitet og ikke tilsatt salt eller annet krydder. Vi former det til ertestore biter og varmer det i hendene før valpene får smake. Noen synes den nye maten er fantastisk, mens andre spytter den foraktfullt ut.

Etter noen dager lærer valpene som regel å spise dette nye rare, og da begynner vi å gi dem 5 måltider i tillegg til tispens melk. Vi gir valpene tørrfor, som de fleste spiser med glupende apetitt, det varierer fra kull til kull hvordan de foretrekker maten, noen vil helst ha den tørr, andre oppbløtt, andre igjen med kefir over. Etterhvert som valpene vokser får de også smake annen mat, men tørrfôret er hele tiden hovedkosten.

Hvis man skal koke valpematen selv, er det viktig å sette seg inn i valpenes behov! Fra 3 ukers alder vokser valpen ofte ca. 1 kg i uken, og når de er 7-8 uker har de allerede tidoblet vekten sin, det er ikke små mengder mat som skal til for en slik vekst, og til et aktivt valpeliv.

Stell av tispen.
Etter fødselen vil tispen bruke mye tid på å vaske seg og valpene. Hun kan ofte være tilgriset av blod og fostervann, og hvis hun ikke tar seg tid til å gjøre seg selv skikkelig ren innen ca. 12 timer etter fødselen, gir vi henne et raskt bad. Det er viktig at hun er ordentlig tørr før hun får komme tilbake til valpene sine.

Den første uken vil tispen som regel ikke forlate valpekassen, men etterhvert vil hun mer og mer delta i familiens vanlige gjøremål som før valpene ble født. Det kan være slitsomt for en tispe å greie valpestellet helt alene, fra naturens side er det jo meningen at valpestell og oppdragelse er et familieanliggende.

Hvis man har flere hunder i huset, kan disser få delta i valpestellet fra valpene er ca. 3 uker gamle, moren vil ofte være takknemlig for hjelp i oppdragelsen. Det er spennede å studere samspillet mellom hundene i en slik flokk, og se hvordan hver og en ser ut til å påta seg spesielle oppgaver. Hvis man ikke har flere hunder selv, må menneskene i familien tre støttende til med forskjellige oppgaver, som lek, grensesetting, kos o.s.v.

Ut på tur

Når tispen selv synes det et greit å forlate valpene, pleier vi å ta henne med på korte turer til å begynne med, lengre etterhvert, og når valpene er 6-7 uker gamle begynner vi å mosjonere henne for å få henne tilbake i sin vanlige kondisjon. Tispen synes som regel det er deilig med et avbrekk fra barnestell og mas.

Når valpene er 3-8 uker gamle, mister de fleste tisper store mengder av pelsen. Dette er hormonelt betinget, og uavhengig av antall valper, fôring og stell forøvrig. Hvor mye pels de mister varierer fra individ til individ, noen blir praktisk talt nakne, mens andre bare blir litt tynne i pelsen. Dersom det er kaldt ute bør man kle på henne når hun er ute, utover det er det lite man kan gjøre, men pelsen gror fint tilbake etter 6-8 uker.

Når melkeproduksjonen er på sitt største, vil juret nå en imponerende størrelse, etterhvert som melkeproduksjonen minker, trekker det seg gradvis tilbake. Noen tisper vil alltid ha litt løst skinn som henger under buken etter et valpekull, mens andre vil finne tilbake til sin gamle form.

Stell av valpene.
Mesteparten av valpestellet tar moren seg av, hun holder dem rene og masserer dem på maven, den første tiden er denne massasjen helt nødvendig for at valpene skal få urinert og gjort fra seg. Moren spiser opp alle valpenes etterlatenskaper. For ville hundedyr er dette en måte å beskytte valpene fra rovdyr ved å hindre at det lukter valp, nå er det praktisk fordi det letter renholdet i valpekassen.

Daglig valpestell vil være å gå over hver enkelt valp og se at den er i orden, når de begynner å åpne øynene er det viktig å kontrollere at de er rene og uten puss. Klørne til valpene bør klippes jevnlig for å hindre at de klorer opp morens patter. Større valper kan man begynne å børste med en myk børste.

Valpenes utvikling.
Valpene er blinde og døve de første 10-14 dagene av sitt liv, men de har en meget god luktesans som hjelper dem til å finne morens patter. De kan snu seg hvis de lander på ryggen, og de kan føle varmen fra mor og søsken. Valpene kan ikke regulere kroppstempereaturen den første tiden, de er derfor avhengig av varme fra omgivelsene og mor og søsken. Hvis rommet er passe varmt, ligger valpene i små hauger, hvis det er for varmt, vil de ligge hver for seg.

Når valpene er 6-10 dager gamle, åpner de øynene, men det tar ennå noen dager før de kan se. Noen dager senere, ca. 14 dager gamle kan de høre. man kan teste hørselen ved å klappe i hendene like ved valpekassen, når de kan høre vil de riste på ørene og kanskje strekke hals for å se hvor lyden kommer fra. I de neste ukene skjer en svært rask utvikling, fra å være en hjelpeløs blind og døv liten skapning blir valpen på få uker et høyt utviklet sosialt individ med et velutviklet språk. Det er fantastisk å følge med på.

Når valpene er 2-3 uker, vil de gjerne ut av valpekassen, de begynner å lage forskjellige lyder som knurr og bjeff, og begynner å oppdage hverandre og verden rundt seg.

Ved 4-5 ukers alder begynner de å leke mer både med hverandre og med ting, plutselig er det spennende å løpe etter en ball, eller å fange et bukseben - jegeren har våknet.

Kontakt med mennesker

Den første tiden i valpenes liv er det viktig at de blir håndtert daglig slik at de blir vant til mennesker. Fra 3 ukers alder er det viktig med mye kontakt med mennesker hver dag. Man bør la hver valp ha en periode daglig med kontakt med mennesker borte fra de andre valpene.

Det er også viktig at valpene treffer mennesker i alle aldre og begge kjønn. De skal jo leve tett sammen med mennesker resten av livet, og må preges godt.

Det er også en fordel at valpene får treffe andre hunder enn sin egen mor, gjerne andre raser, og både hannhunder og tisper. De andre hundene må være friske, så de ikke overfører sykdom til de små, og det er veldig viktig at de er trygge og snille slik at erfaringene blir positive! Større valper og unghunder kan ofte være voldsomme i sin omgang med småvalper - så vær forsiktig.

I tiden fra ca. 3 uker til levering, skal valpen lære en rekke viktige ting, den skal kunne spise selv, den skal lære å vaske seg, den skal lære å omgås og respektere mennesker og andre hunder.

Ved 7-9 ukers alder begynner valpene å leke med hverandre på en annen måte, de jager hverandre, lekeslåss og kan være ganske voldsomme. Hvis offeret for jakten en er litt sart valp, må man gripe inn så den ikke blir trykket for mye ned. Vi pleier som regel å stoppe valpene og avlede dem når leken blir for voldsom - nå skal de jo lære for livet, og for voldsom lek oppfattes ofte negativt av andre hunder. I denne perioden er valpen klar til å reise til sitt nye hjem, og en ny og spennende fase i dens utvikling skal begynne.

Sykdom hos tispen.
Jurbetennelse; kan oppstå hos tisper som har innstilt seg på å produsere melk til mange flere valper enn hun faktisk har. Juret blir hardt, varmt og ømt, noen ganger misfarvet. Tispen kan miste matlysten og få feber. Sekretet kan være misfarvet eller vandig. Kontakt dyrlege snarest!

Dersom du ikke får tispen til dyrlege innen kort tid, er det viktig å tømme den/de syke kjertlene så ofte og godt som det lar seg gjøre. Valpene vil ofte unnlate å suge på de syke kjertlene, men tømme de friske. Jurbetennelse kan spre seg til flere kjertler og kan være alvorlig for tispen!

Livmorbetennelse; noen tisper kan få livmorbetennelse etter en fødsel. Symptomene vil være feber, slapphet, dårlig matlyst og ileluktende brun eller gulaktig utflod. Dette kan være livstruende, og tispen må straks ha veterinærtilsyn.

Eklampsi; kan oppstå når tispen får for lavt innhold av kalk i blodet. Hos hunder oppstår dette ofte noen uker etter fødselen, når melkeproduksjonene er på topp. Symptomene kan variere fra uro og piping/pesing til kramper. Dersom tispen har fått kramper eller skjelvinger, haster det med å få henne til veterinæren. Hun vil der få en eller flere kalksprøyter, og kommer seg raskt.

Diaré; Hvis tispen har spist mange morkaker under fødselen, vil hun ofte ha diar? i noen dager, det går som regel over av seg selv. Senere kan noen tisper også lett få diaré fordi de må spise store mengder fôr for å produsere nok melk til valpene. Det finnes spesielle diettfôr som man kan kjøpe hos veterinærer som stopper diaréen, man kan også gi tispen kokt naturris med høns/kylling/kjøttdeig eller fisk til et par dager etter at hun er frisk igjen. Hvis tispen ellers virker sprek er det ikke nødvendig med veterinærbesøk.

Sykdom hos valpene.
Avkjøling og uttørking er vel spedvalpens værste fiender. En kald valp er utsatt for infeksjoner både av bakterier og virus, den må også bruke mye energi for å holde varmen. Litt høyere temperatur i rommet eller en s.k. griselampe kan hjelpe vlapene å holde rett temperatur.

Dersom moren ikke har nok melk de første dagene, er uttørking en fare. En uttørket valp vil ikke være rund og fast å ta i, og hvis man løfter opp huden mellom skulderbladene, vil den bli stående en stund før den er på plass.

Dersom en eller flere valper virker uttørket, er det viktig at de får tilført væske. Man kan ta dem med til veterinæren og få hjelp der. Dersom det ikke er mulig, kan man forsøke selv. Ca. 2 ml kroppsvarmt sterilt fysiologisk saltvann (kjøpes på apotek) sprøytes inn i endetarmen til valpen med en engangssprøyte uten sprøytespiss. Det er viktig å være forsiktig og ikke trykke hardt. Valpen suger raskt opp væsken fra tarmen, og det kan redde livet dens. Hvis tispen har lite eller ingen melk, eller man har mistet tispen, må valpene få melkeerstatning, Den kan kjøpes ferdig, eller man kan blande selv.

Urolige valper og valper som skriker mye. Dette er tegn på at noe er galt, men det er ofte ikke så lett å finne årsaken. Hvis en eller flere valper blir urolige og skriker mye, bør man først undersøke valpen. Undersøk om den er kald eller uttørket, ser den tynn ut? Er maven slunken eller oppsvulmet.

Etterpå undersøker du tispen, ta temperaturen hennes, og sjekk at juret er i orden. Hvis flere valper er urolige kan årsaken være sykdom hos tispen, og da vil som regel alt ordne seg når hun får nødvendig behandling. Hvis valpens mave er oppsvulmet, kan den ha forspist seg, eller ha mye luft i maven. Sjekk at den har avføring, en sjelden gang kan det være en hinne som stenger analåpningen, og da får ikke valpen gjort fra seg. Hvis du ikke finner en årsak til valpens uro som du selv kan gjøre noe med, så tar du tispe og valp med til veterinæren. Det finnes en rekke smittsomme infeksjonssykdommer som kan gi alvorlig sykodm hos nyfødte valper, heldigvis er disse uvanlig i Norge.

Diaré; Det kan være mange årsaker til at spedvalper får diaré, fra noe moren har spist til alvorlige infeksjoner. Følg godt med på valpenes almentilstand! Hvis den er normal, går det oftest over av seg selv, men hvis valpene blir urolige og tørker ut er det fare på ferde!

Diaré hos større valper kan ha mange årsaker, og behandles på samme måte som hos tispen.

Hoste, snørr og tungpustethet; Valper kan få mer eller mindre alvorlige luftveisinfeksjoner. Årsaken kan være smitte fra andre hunder, eller valpen kan ha fått melk i lungene (mest aktuelt hos valper som får flaske). Tett nese og dårlig luktesans vil gi valpen store problemer med både å finne pattene og å suge. Prøv å dryppe fysiologisk saltvann i nesen til valpen, og pass på at den får i seg mat. Hvis valpen virker slapp, og har problemer med å puste, kan den ha fått lungebetennelse, i så fall må den ha veterinærbehandling. Hvis man er tidlig ute, går det som regel bra.

Spolorm; kraftig spolormangrep kan være livstruende fordi tarmen kan bli blokkert. Hvis man er nøye med å gi tispe og valper ormekur som anbefalt, skal ikke dette bli noe problem. noen få spolorm er helt normalt og ufarlig.

Morløse valper
Man kan være så uheldig at man mister tispen under eller like etter fødselen, og sitter igjen med et morløst valpekull. Hvis man velger å fostre opp valpene selv, må man overta alle morens oppgaver slik som mat, varme, stell og oppdragelse.

Det er for omfattende å gå inn på alle disse forholdene her, så jeg vil bare gå igjennom noen hovedpunkter. Det aller beste er om man kan skaffe en reservemor til valpene. Hvis man har flere tisper i familien, vil de ofte ha hatt løpetid samtidig. Alle hundetisper går gjennom de samme hormonforandringene enten de er drektige eller ikke, slik at de har morsfølelser og kanskje til og med melk når valpene til den ene tispen blir født.

De er innrettet slik fordi de er flokkdyr, og for å kunne hjelpe hverandre med valpestellet. Hvis man altså er så heldig å ha en annen voksen tispe, kan man prøve å la henne overta valpene. Det viktigste er den moderlige omsorgen, så om hun har lite eller ingen melk får heller vi mennesker bidra med den biten. Det kan også fungere godt å låne en tispe, men det er viktig at hun viser moderlig omsorg for valpene, og at hun vil ta seg av dem.

Fôring av morløse valper

Den første melken tispen produserer, råmelken inneholder viktige antistoffer. Hvis ikke valpene har fått noe råmelk, kan de være utsatt for å få infeksjoner den første tiden. Hvis man har valpekull med jevne mellomrom, kan man fryse ned litt råmelk og ha i reserve. Den første uken skal valpene ha mat hver 3.-4. time hele døgnet, oftere for mindre valper. De første dagene trenger hver valp ca. 20 % av sin egen kroppsvekt pr. dag fordelt på hele dagen (Til en valp på 500 g er det 100ml pr. døgn og 12,5-15 ml pr. måltid), behovet stiger til ca. 25% fra 4. levedag og deretter med ca. 5 % hver uke.

Man kan kjøpe ferdig tispemelkerstatning, eller blande selv. Når valpene er ca. 3 uker kan de få fast føde i tillegg til melkeblandingen som beskrevet over, og melkeblandingen kan etterhvert gis i skål i stedet for flaske.

Morløse valper skal ikke bare ha mat, de skal også oppdras. Dersom man ikke har en reservemor til dem, bør man sette seg grundig inn i valpenes utvikling, og tispens rolle, slik at man kan gjøre hennes jobb best mulig. Dette er viktig for at valpene skal utvikle seg til sosiale og velfungerende hunder.

Valper uten søsken
Kan det være noe problem da? Et problem som ofte oppstår hvis man har bare en eller to valper i kullet er at de rett og slett blir så tykke at de kan få problemer med å komme seg på bena. Valpene begynner så vidt å reise seg og ta noen ustø skritt i 2-3 ukers alder. Hvis valpen ikke er på beina når den er 2 1/2 uke, bør man søke råd hos dyrlege eller en erfaren oppdretter, det er viktig å få valpen til å begynne å gå hvis utviklingen skal bli normal.

Et annet problem hvis man har bare en valp, er at søsken er viktig for valpens sosiale utvikling. De leker med hverandre, biter hverandre og skriker når det blir for hardt, de lærer seg hvor grensene går. Dersom man har bare en valp, må man selv ta rollen som søsken, og lære valpen hvor hardt den kan bite før det gjør vondt, og hvor voldsomt den kan leke før man sier ifra. Som regel går dette greit, men man bør tenke på det. Hvis man har bare en eller to valper, kan tispen kanskje adoptere morløse valper?

Oppskrift på melkeblanding
Detter er vår egen oppskrift, det finnes mange andre.
Alle redskap som brukes i tillagingen kokes før bruk, vi bruker tåteflasker til barn med middels stor åpning i smokken. Flaskene vaskes grundig og kokes etter bruk.

• 8 dl Kefir eller H-melk
• 2 dl kremfløte
• 1 rå eggeplomme
• 1 teskje tran
• 1 barneskje kalsiumlaktat

Blandingen helles gjennom en melsikt får å sile ut slintrer fra egget. Melkeblandingen kan oppbevares i lukket beholder i kjøleskap i inntil ett døgn. Den mengden som skal brukes til hvert måltid varmes til kroppstemperatur før bruk. Hell en dråpe melk på håndbaken for å kontrollere at temperaturen er riktig.