Veien til et valpekull - del 4

Veterinær og oppdretter, Cecilie Strømstad, skriver om oppdrett av hund.

Det er flere mulige årsaker til at en lakterende tispe får jurbetennelse, dette er noen av de viktigste faktorene som påvirker utviklingen:

• Temperaturen I valperommet/valpekassen er for høy, ideell temperatur er 20-22 grader celsius.
• Noen av valpene er dødfødte eller døde i tiden like etter fødselen, og tispen produserer melk for flere valper enn hun har, dette forårsaker melkespreng. Melkespreng som fører till opphopning av melk i juret er en av de vanligste årsakene til jurbetennelse hos hund.
• Fuktig og uhygienisk miljø fremmer bakterievekst.
• Valpenes klør lager sår i juret, og dette kan åpne veien for bakterieinfeksjon i jurvevet.
• En tispe som har hatt jurbetennelse en gang, er ikke mer disponert for å utvikle jurbetennelse ved senere kull enn andre tisper. (Ettinger, Veterinary Internal Medicine)
  
  

De bakteriene som vanligvis gir jurbetennelse hos tisper er stafylokokker, som finnes på huden til friske hunder, streptokokker, som finnes på huden og i hundens avføring og E.coli, som finnes i hundens avføring. Bakteriene kan komme inn i juret via blodet, opp gjennom melkegangene eller gjennom små skader i jurkjertelen. De faktorene som er listet opp over vil enten hjelpe bakteriene til å forårsake en infeksjon, eller hjelpe bakteriene til å infisere jurkjertelen.

FOREBYGGING AV JURBETENNELSE

Her hos oss har vi etablert strenge rutiner for å hinder at tispene utvikler jurbetennelse. Vi hadde noen tilfeller av jurbetennelse i våre tidlige kull, men etter at vi innførte disse rutinene har vi ikke hatt noen tilfeller!

Sørg for at ikke temperatureni valperommet eller valpekassen er for høy. Dersom valpene har normal størrelse og blir tørket godt straks de blir født, er det ingen grunn til å ha en høyere temperatur enn 22 grader i valpekassen under fødselen. Når alle valpene er født, og har tørket helt, kan man senke temperaturen til 20 grader. Dersom det blir for kaldt for valpene, kan man bruke en varmelampe over en del av valpekassen.

Mange vil synes dette høres for kaldt ut, og mange bøker forteller deg at temperaturen skal være mye høyere, opp til 10 grader høyere enn dette! De første 4-5 kullene hos oss ble født i rom med temperaturer på 25-26 grader. Dette var det jeg leste i bøkene, og det eldre og erfarne oppdrettere sa jeg skulle gjøre, og da gjorde jeg jo det. Jeg observerte at tispene var åpenbart ukomfortable i varmen, og hadde også mastitt i tre av disse kullene, og begge deler bekymret meg. På denne tiden lærte jeg at en av de viktigste årsakene til at tisper fikk jurbetennelse var for høy temperatur på valperommet.

Siden jeg hadde hatt tilfeller av jurbetennelse i over 50% av kullene mine, var jeg motivert for å prøve noe nytt for å forebygge problemet, og senket temperaturen i valperommet ved neste fødsel. Det var åpenbart at både tispen og valpene trivdes bedre i det litt kjøligere rommet, og siden det har vi kun hatt ett tilfelle av jurbetennelse på 18 kull (og det var en svært varm sommer).

Dersom valpene får infeksjoner som diare eller luftveisinfeksjoner, kan det være lurt å heve temperaturen fordi en syk valp lettere blir kald, i slike tilfeller kan en varmelampe være nyttig fordi den gir varme der valpene er, mens resten av rommet har en temperatur som er behagelig for tispen. Observasjon av valpene gir viktig informasjon om hvorvidt temperaturen er riktig (se del 3).

Renhold er viktig

Det er viktig at tispen er ren og tørr, og hvis hun er svært tilsølt av blod og fostervann når fødselen er over, tar jeg henne i dusjen, skyller henne godt med rent vann og tørker henne grundig med håndklær etterpå.

Valpekassen skal være ren og tørr. I valpekassen legger jeg først et tykt lag med aviser, og oppå det et tykt varmelaken. Avisene byttes ut to ganger daglig den første tiden, og varmelakenet når det er tilsølt, eller minst en gang om dagen.

Følg nøye med

De første 3-4 dagene tar jeg tispens temperatur morgen og kveld, for å kunne fange opp en temperaturstigning som kan være første tegn på infeksjon, så tidlig som mulig. Alle valpene kontrolleres for å se at de suger ordentlig. Samtidig kjenner jeg gjennom juret til tispen etter varme, harde eller ømme områder, som kan være tegn på forstoppelse i melkegangene, og som igjen kan utvikle seg til jurbetennelse.

Hvis jeg finner noe galt, klemmer jeg ut litt melk, og hvis den ser grei ut, passer jeg nøye på at valpene tømmer den affiserte kjertelen godt. Dersom melken er misfarget, er det et tegn på at det har begynt å utvikle seg en jurbetennelse. Hvis tispen er i fin form og ikke har feber, kan man forsøke å melke kjertelen mange ganger daglig, og ofte er det alt som skal til for at det blir bra. Hvis tispen har feber og er allment påkjent, eller hvis hyppig utmelking i ett døgn ikke har hjulpet, er det viktig å få dyrlegen til å se på henne slik at antibiotikabehandling kan startes så fort som mulig. Jevnlig utmelking av den eller de syke kjertlene er også en svært viktig del av behandlingen.

Gradvis avvenning

Valpenes klør sjekkes jevnlig, og klippes omtrent hver tredje dag fra de er en uke gamle, for å hindre at de klorer for mye på juret til tispen.

Tispens melkeproduksjon er vanligvis på topp når valpen er rundt 4 uker, og hvis man velger å avvenne valpene på det stadiet, må det gjøres gradvis for å forhindre melkegangsforstoppelse som igjen kan gi jurbetennelse.

Vi lar alltid valpene die moren så lenge de ønsker, behovet for melk fra tispen avtar naturlig fra 5 ukers alder etter hvert som de spiser mer og mer fast føde. Moren avvenner dem gradvis på denne tiden ved å begrense antall måltider per dag.

Når valpene er leveringsklare, er morens melkeproduksjon redusert betraktelig, og ved å passe på at valpene reiser litt etter litt, minker etterspørselen etter tispens melk gradvis, og man unngår melkespreng.

BEHANDLING AV JURBETENNELSE

Hvis tispen har høy feber, melkekjertelen er mørk rød eller blålig, eller tispen er sterkt allment påkjent haster det med å få henne til dyrlegen! Jurbetennelse kan utvikle seg til meget alvorlig sykdom. En mildere sykdomstilstand kan man forsøksvis behandle selv med hyppig tømming av kjertelen, men som nevnt over skal man oppsøke dyrlegen hvis det ikke er synlig bedring i løpet av ett døgn.

Antibiotikabehandlingen av jurbetennelsen skal bare sees på som et supplement til å tømme kjertelen. Det kan være lurt å få sendt en prøve av melken til et laboratorium for å dyrke bakterier og finne ut hvilken type antibiotika som er mest virkningsfull.

Det er også viktig at den antibiotikaen som velges har høy konsentrasjon i jur-vevet, og at den ikke har skadelig virkning på valpene. Det er derfor svært viktig at all antibiotika-behandling av en tispe som dier gjøres slik dyrlegen foreskriver. Behandlingen må fortsette til minst to dager etter at symptomene forsvinner, så hvis du slipper opp for tabletter før det, må du kontakte dyrlegen for å få foreskrevet mer.

Mange som har hatt en tispe med jurbetennelse, ønsker å behandle tispen med antibiotika før fødsel for å hindre at hun får det igjen. Jeg er veldig tilbakeholden med å bruke antibiotika, og nesten aldri forebyggende. Antibiotika tar ikke bare knekken på de bakteriene som forårsaker sykdom, men også de "snille" bakteriene som skal være der, og som hindrer de sykdomsfremkallende bakteriene å formere seg. Ved utstrakt bruk av antibiotika, vil det utvikles resistens, og når tispen virkelig har behov for behandling, er det kanskje vanskelig å finne noe som virker.

TIL SLUTT NOEN ORD OM ANTIBIOTIKA OG RESISTENS

Det er en vanlig misoppfatning at hunden blir resistent mot antibiotika. Det er bakteriene som utvikler en slik resistens mot en spesiell type av antibiotika, hunden er allerede resistent mot all antibiotika (heldigvis, hvis ikke ville antibiotikakuren drept den).

Årsaken til at man får resistensproblemer er en svært utstrakt bruk av antibiotika, og ved å bruke det forebyggende når det ikke er helt nødvendig bidrar vi til å øke dette problemet.

Tips til lesestoff

Gode kompendier og bøker som er nyttige å ha lest før man går i gang med et valpekull:

• Fra NKK; valpens helse og utvikling. Fra NKK's seminar for avlsråd og oppdrettere '96.
• Genetikk avl og oppdrett, redigert av Astrid Indrebø fra oppdretteråret 1993

Bøker om Boxer; her finnes en stor mengde fra mange land, jeg nevner bare noen få:

• Friedrunn Stockmann "Ein Leben mit Boxern", Anni Mortensen "Bogen om Boxeren"
• Norsk Boxerklubb "Boxeren i Norge", Elisabeth Somerfield "The Boxer".

Bøker om genetikk og avl;

• Per-Erik Sundgren "Bedre Hundeavl".
• Roy Robinson "Genetics for dog breeders".
• Clarence C. Little " The inheritance of coat color in dogs".

Bøker om adferd og oppdragelse;

• Anders Hallgren "Tikens Dominans".
• Michael J. Fox "Hundeforstand".
• Konrad Lorenz "Hundeliv".
• Mickie Gustafsson "Valpen i vår familj".
• Sven Järverud "Din hund som valp og unghund".

Bøker om drektighet fødsel og valpestell;

• Esther Kofoed, Min hund skal have valpe
• Randi Schulze Tommelstad, Tispeboka

AVSLUTNING

Som alle ser, er det lite "hemmelige triks" å ty til når man oppdretter et kull valper. Når man har drevet noen år, som jeg har gjort, snapper man opp gode ideer og lærer av egne og andres erfaringer. Jeg har nå delt noen av mine erfaringer med dere, og håper de kan komme til nytte for noen. Lykke til!