Viktig førstehjelp

Høsten er over oss, og naturen skifter farge. For mange vil det si at årets høydepunkt, jakta, er over oss. For andre er det bare en vakker tid å ferdes ute med våre firbeinte venner. Dette er derfor også høytid for skader og uhell på hunder.

Mange spør oss om råd når de skal på en lang fjelltur, og tenker da kanskje litt på førstehjelp. Glem ikke at uhellet like godt kan skje hjemme, eller på den daglige turen.

Hva gjør DU hvis uhellet er ute? Er DU forberedt?

Alle som har dyr bør være oppmerksom på hva man skal gjøre hvis dyret blir skadet. Det gjelder her de samme prinsipper som når noe tilstøter mennesker.

Jeg vil i denne og neste utgave av Budstikka forsøke å gi en oversikt over noe av det nødvendigste dere bør vite om og kunne håndtere dersom uhellet er ute.

VÆR BEREDT

Før uhellet er ute, planlegging:

Man bør ha en liste over nødnummer:

  • Politi (112)
  • Ambulanse (113)
  • Brannvesen (110)

Vakthavende dyrlege:

På Ringerike er det et vaktsamarbeid mellom Hønefoss Dyrehospital i Osloveien, og Ringerike Dyreklinikk på Haldenjordet. Vi har vakt annenhver helg, og det opplyses på klinikkenes telefonsvarer nummer til vakthavende dyrlege. Ha med disse numrene på tur, notis "på lomma", eller helst lagret på mobilen. Når man skal på tur, på fjellet etc, bør man sjekke ut lokal veterinær (www.dyreklinikk.no). Ha det klart FØR uhellet er ute.

Når dere oppnår kontakt med de overnevnte: husk å opplyse hvem dere er, hva som har skjedd, hvor dere er, hvor langt unna vei, hvor alvorlig skadd pasienten ser ut til å være osv.

FØRSTEHJELP

Som all annen medisin: Å forebygge er bedre enn å behandle! Tenk over potensielle situasjoner! Unngå de opplagte... Ha for eksempel hunden i bånd nær trafikken, oppbevar kjemikalier og medisiner på et trygt sted, ha hunden i bur, og ikke løs i bil etc.

Hva trenger førstehjelp, når skal vi kontakte veterinær?

Hvis i tvil: ring!
Det er aldri feil å ringe dyrlegen for å spørre hvis man tror det er noe som trenger hjelp. Dersom dere er usikre, ring, og la dyrlegen avgjøre om pasienten trenger tilsyn. Ring heller for tidlig enn for seint, og heller en gang for mye...

Det er vanskelig å gi klare retningslinjer for hva som trenger øyeblikkelig hjelp. Jeg vil allikevel prøve å gi dere noen råd.

Symptomer som trenger øyeblikkelig hjelp er:

  • Ingen pust, eller veldig anstrengt/dårlig pust
  • Alvorlig/kraftig blødning
  • Symptomer på sjokk: svak, hurtig puls/hjertefrekvens (hurtig puls er over 100 store hunder, over 200 små hunder og katter), bleike slimhinner, dyret er veldig slapp, ligger som regel. Hurtig pust, ofte mer enn 30 ? 40 i minuttet. Kald på poter/ører.

Andre symptomer som kan trenge øyeblikkelig hjelp er:

  • besvimelse og/eller krampeanfall
  • forgiftning
  • skade på sanseorganene (spesielt øyne)
  • skader inn til brysthule, bukhule
  • oppblåsning av buken (som ved magedreining, tarmslyng)

Denne lista er ikke endelig!

HVA GJØR VI?

Håndtering av skadde dyr
Vi må huske på at skadde dyr kan være redde, kan ha vondt og derfor kan skade både deg og seg selv. Derfor er det viktig å tenke på egen sikkerhet, og forsøke å unngå å skremme dyret ytterligere. Når man skal håndtere skadde dyr bør man ha en rolig framferd, unngå brå bevegelser, forsøke å skape trygghet. Les hundens kroppsspråk! Unngå å håndtere smertefulle områder hvis dere kan, vurder om dere må sette på snutebånd.

Transport av skadde dyr
Igjen unngå forverring av skade, unngå ytterligere smerte. Ved behov kan man bruke det man har for hånden, bær de på en jakke, teppe, i et bur hvis man har det.

ABC
De av dere som har vært på førstehjelpskurs for mennesker har alle hørt om ABC. De av dere som ikke har lært det, kom dere på kurs!

Vi må prioritere:
A står for det engelske Airway, luftveier. Sørg for frie luftveier, at ingenting blokkerer luftveiene. Sitter det fast noe i svelget, ligger nakken krum så tunga stenger for pusten? Presser det noe på lungene?

B står for Breathing, pust. Sjekk om pasienten puster, hvis ikke må vi puste for den. (Munn til snute).

C står for Circulation, sirkulasjon. Har pasienten hjerteslag, har den puls? Hvis ikke må vi sette i gang med hjertekompresjon.

Denne regelen, og i denne rekkefølgen, bør dere huske. Det er de viktigste faktorene i livreddende førstehjelp. Det er derimot dessverre sjelden vi får liv i dyr som slutter å puste og spesielt hvis de får hjertestans, la derfor ikke dette ta all oppmerksomhet når det gjelder førstehjelp til dyr. Det jeg skriver videre om her vil være ting det er større sannsynlighet for at dere kommer borti, og ikke minst, kan gjøre noe med hvis det oppstår.

Munn til snute og hjertekompresjon på dyr tar tid å forklare, og vi anbefaler leserne å kjøpe seg egnede bøker eller førstehjelpsbrosjyre, eller bli med på et kurs om førstehjelp til dyr for å forstå mer om hvordan.

Sår og blødninger
Dette er de vanligste skadene, derfor også de viktigste å kunne håndtere selv i en førstehjelpssammenheng:

Hva trenger du?
Kompresser, bomull , bandasjerull ( gjerne selvklebende), bandasjetape.

Under beskriver jeg nærmere forslag til hva du bør ha i en førstehjelpspakke.

Ytre blødninger:
Dette er synlig, vi ser hvor det blør, og er ikke i tvil om hva som skjer. Ved styrtblødning er det viktig så fort som mulig å legge trykk på der det blør. Kompress(er) mot/i såret, ved behov noe tyngre over dette, pakk bomull rundt og stram bandasjen over. Håndtrykk dersom du ikke får bandasjert. Etter 5 minutter kan man evt lette noe på trykket og se om blødningen kommer tilbake. Ved sivblødninger har man ofte tid til å rense såret, og kan bandasjere lettere, man har ikke så hastverk.
Letter sårskader som kun blør lett bør man helst prøve å rense før de dekkes med bandasje. Det beste å rense sår med er reint vann/saltvann.

Blødninger fra munn, leppe, nese, øre: Kontakt veterinær, det kan ligge andre, mer alvorlige skader bak. NB! Kan det sitte fast noe?
Blødning fra øyne bør tildekkes, legg helst et fuktig kompress mot et skadet øye.

Blødning fra negl: Ved en mindre blødning holder det med et lett trykk med bomull i 5 minutter. Det kan derimot blø veldig kraftig fra negler, legg da på TRYKK som beskrevet over, masse bomull.

Skadde negler kan være veldig vondt! Bandasje kan gjøre mer vondt! Hvis det ikke blør, la det være i ro, og kontakt veterinær.

Indre blødninger:
De er ikke synlig, og derfor vanskelig å oppdage. De kan komme enten brått eller snikende. Det kan blø inn til bukhulen, brysthulen, lunger, blære, tarm etc. Dyret blir etter hvert slappere og får symptomer på sjokk som bleike slimhinner, raskere og svakere puls. Indre blødninger kan man mistenke etter "butt skade", som slag eller spark fra f. eks hest eller elg, og ikke minst ved påkjørsler. Kontakt derfor alltid dyrlege etter påkjørsler av denne grunn. Vi må ofte ta røngten eller gjøre andre undersøkelser for å se etter dette.

NB1! Kraftig blødning
Hvis det blør gjennom bandasjen: legg på mer utenpå, ikke fjern bandasjen før en ny, du fjerner da levret blod, og det blør mer...

NB2! Dype sår:
Stikksår, bitt, skuddskader. Pakk sårhulen med kompresser, bandasje utenpå.

NB3! Tren på å legge på bandasje, slik at dere får det til hvis/når dere trenger det!

Brudd, dislokasjon (ute av ledd)
Brudd eller å få beinet ut av ledd er smertefullt. Det er enkelte ganger en også ser at det er en unaturlig vinkel eller bevegelse, ofte hevelse og pasienten tar som regel liten eller ingen vekt på det skadde beinet. Enkelte ganger har vi en knaselyd hvis to beinender gnir mot hverandre. Hvis du er usikker, bør du behandle det som om det er et brudd.

Man prøver å unngå bevegelse over det skadde området, gjerne med en avstivende bandasje, man kan bruke splinter, eller la det være helt i fred. For mindre dyr kan man gjerne bære de slik at de ikke må tråkke på foten og gjør skaden verre.

NB! Vær oppmerksom på egen sikkerhet, det er smertefullt og dyra kan bite! Ved mistanke om brudd, kontakt alltid dyrlege.

Førstehjelpspakke
Hvor mye dere skal ha i en førstehjelpspakke avhenger av om det er for en kort for eller lang tur, eller om dere skal på en lengre ekspedisjon laaaaangt fra hjelp?

KORT tur: Ha med bandasjemateriell til trykkbandasje, til å dekke sår. Kompresser og selvklebende bandasje, bomull (gjerne tynn bomull på rull). Sommerhalvåret bør dere ha med kortisontabletter ("hoggormtabletter") i tilfelle...

LANG tur: Som for kort tur, men bare mer ... av bandasjemateriell, mer tape, masse bomull, og ikke minst en saks. Myggmiddel/flåttmiddel bør dere ha på før turen (sommer), vinter og høst tenk på om en varmepose eller varmedekken kan bli nødvendig. Er det ikke tilgang til reint vann, bør dere ha med en flaske med saltvann til sårrens.

"Ekspedisjonspakke": Avtal med veterinær på forhånd. Det kan da være aktuelt å få med noen medisiner med veiledning om bruk, sysaker etc...Dette er ikke for alle...

Man får kjøpt ferdige førstehjelpssett på dyrehospitalet, eller dere kan lage de i stand selv. Bandasjemateriell får dere kjøpt hos oss eller på apoteket.

Forgiftninger
Dyra kan få i seg mye de ikke skal - tenk igjen forebyggende. La ikke sjokolade-esken ligge i tilgjengelig høyde?

Ved mistanke om forgiftning, forsøk å finne ut hva dyret har fått i seg. Kontakt dyrlege, evt Giftinfornasjonssentralen (22 59 13 00).
Noen kjente forgiftninger:

  • Sjokolade - Mørk sjokolade er mest farlig, og da særlig kokesjokolade. Mengden som er farlig varierer på størrelsen hund. Får den i seg farlige mengder kan den få hjerteklapp, bli hyperaktiv, pese, stresse og vil ikke få ro.
  • Rottegift: Inntak av dette kan gi indre blødninger. Det kan ta flere uker etter at de har spist gifta før de får symptomer. Husk på dette hvis det er lagt ut noe på hytta osv. Det er heldigvis relativt store mengder som er nødvendig å ta inn før det blir farlig.
  • Olje/maling
  • Syre/lut/kjemikalier: disse vil først og fremst gi skader i munn/svelg og videre i fordøyelseskanalen. Kontakt dyrlege umiddelbart, ikke sett i gang med brekkmidler selv, det kan være farlig.
  • frostvæske : dette smaker søtt, og en del katter har en tendens til å ville drikke dette, noe som kan gi alvorlig forgiftning. Pass derfor på hvor slike væsker helles ut!

Litt på siden

  • Vepsestikk: vanligvis på munnen, på snuta, eller tunga, da hunden eller katten hopper etter de små stripete stubomberne?: Stikk kan gi hevelse og kløe. Dette er først og fremst farlig hvis det gir blokkering av luftveier eller en allergisk sjokkreaksjon. Man kan da gi kortisontablett og kontakte dyrlege.
  • Hoggormbitt: det vil gi hevelse, som ofte er smertefull, på bittstedet. I ennå større grad enn ved vepsestikk er det fare for at hevelse kan gi blokkering av luftveier. Dyret er i stor fare for allergisk sjokk, det kan bli infeksjon på bittstedet, og gifta kan gi nyreskade. Kortisontabletter bør gis umiddelbart, man bør få dyret til dyrlege snarest.

Farlige temperaturer

Varme:

  • Forbrenning:
    kjøl ned umiddelbart, i kaldt vann i 10 minutter. Alvorlige brannskader: kontakt dyrlege så fort som mulig. Dyret kan gå i sjokk, skadene kan være mer omfattende enn du umiddelbart er klar over. Gi vann å drikke.
  • Hetesjokk:
    I vårt land stort sett et sommerfenomen, hund i lukket bil...blir slapp, peser, sikler, til slutt koma og dør... FÅ PASIENTEN UT FRA VARMEN, kjøl ned dyret (vann), gi drikkevann, kontakt dyrlege.

Kulde:

  • Hypothermi:
    Dette er et fagord for nedkjøling. Få dyret inn i varmen, tørk evt føn hvis våt. Gi varm drikke, gjerne med næring (sukker). NB! Dyret må være i stand til å drikke selv! Ikke varm opp for fort, det kan gi for mye blod til huden, og pasienten kan gå i sjokk ...
  • Frostbitt:
    Ører, scrotum (pungen) og tær er mest utsatt: Dyret mister følelse, det er kaldt å ta på og kan være følelsesløst. Da må de varmes forsikitig opp, IKKE GNI, det kan gjøre frossent vev verre. Kontakt dyrlege.

Fremmedlegeme:
I svelg: ofte ball eller leketøy: Få det ut!!! Det kan blokkere luftveier. Pinner kan sette seg fast, ta den evt forsiktig ut, den kan lage skade og det kan blø, vurder å kontakte dyrlege i stedet. Fiskekrok: m/uten mothaker? Trykk den alltid gjennom ?i fartsretningen? og klipp av spissen før du drar den tilbake. NB! Smerte, tenk på egen sikkerhet (sitter ofte i leppa, rett ved det hunder biter med...)

Stikkskader: Skal man ta ut det som sitter fast? Det kan ofte lønne seg å la det sitte, da det kan gi større skader når dere prøver å løsne på de, og det kan bli blødninger osv. Dette må en vurdere fra tilfelle til tilfeller.

Har noe stukket inn i/gjennom huden bør du snarert rense såret. Ved stikkskader er det stor infeksjonsfare, og man bør kontakte dyrlege. Stikkskade inn til brysthulen eller bukhulen: kontakt dyrlege snarest.

Trafikkulykker:
Både hunder og katter blir ofte offer for trafikken. Kommer du borti en ulykke, eller skulle være uheldige å kjøre på et dyr, så er det godt å vite hva du bør gjøre. Først må du sikre skadestedet og være oppmerksom på annen trafikk. Kontakt politi/ambulanse hvis det også er personskader. Håndter skadde dyr med varsomhet som beskrevet over. Hvis pasienten ikke går kan den ha brukket ryggen, og bør helst løftes og bæres på teppe/jakke etc.
ABC!!! (puster den, slår hjertet, blør den?)

Er dyret tilsynaletende uskadet? Kontakt alltid dyrlege uansett. Dyret kan ha indre blødninger og skader du ikke ser. Dyrlegen kan som regel finne eieren hvis dyret er merket med micorchip eller er øretattovert.

Det er fullstendig uetisk å kjøre videre etter å ha kjørt på et dyr. Du kan tro det ikke lar seg hjelpe, men vi kan ofte gjøre mye! Ta det med til dyrlege, ingen vil klandre deg, snarere tvert om!

Videre informasjon og opplæring
Jeg anbefaler alle leserne på det sterkeste å sette seg inn i førstehjelp både på dyr og mennesker. Dere vet aldri når dere kommer oppi en situasjon der dette kan være livsviktig å kunne noe om.

Det finnes mange bøker tilgjengelige, de fleste oversatt fra engelsk, men også noen skrevet av norske dyrleger.

Jeg anbefaler ?Nøkkelen til førstehjelp?, en lettfattelig utbrettsbrosjyre laget i samarbeid mellom Norsk Kennel Klubb, Norges Veterinærhøgskole og Smådyrpraktiserende veterinærers forening. Den kan dere får kjøpt på Hønefoss Dyrehospital.

Følg med hvis hundeklubben eller andre arrangerer førstehjelpskurs, hvis interessen melder seg kan det hende vi setter i gang noe på Hønefoss Dyrehospital også.

Del
27.09.2017 11:32

Sommeren er skadetid for firbeinte

Mange sommerskader og kjæledyr som skal på utenlandsferie, gjør sommeren hektisk på norske dyreklinikker.

20.12.2017 11:50

10 råd om kjæledyr og fyrverkeri

Mange hunder og katter er redde for fyrverkeri. Her er ti gode råd til nyttårsaften.

20.12.2017 11:27

Pass opp for julematen

I jula spiser mange kjæledyr ting de ikke burde. Sjokolade, rosiner og biter av julepynt er noe av det som skaper problemer.