Marsvinets biologi og atferd
Marsvinet tilhører gnagerne, en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har et par øvre og nedre fortenner som er konstruert for å gnage.
Marsvinet stammer fra Sør-Amerika, hvor dens ville slektninger lever i Peru. I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr. De er dagaktive dyr som graver små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som soveplass og skjul for fiender.
Marsvin kommuniserer med et velutviklet språk. Dyrene er kvikke, vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og brummelyder. Marsvin har veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som vi mennesker ikke oppfatter. De er også en av få gnagere som har fargesyn. Et fullvoksent marsvin veier ca 1 kg.
Det finnes flere arter av ville marsvin, men det marsvinet vi kjenner er blitt holdt som tamdyr for kjøttets skyld i flere hundre år. På 1600-tallet kom marsvinet til Europa. Det er avlet frem mange forskjellige marsvinraser og disse deles i tre hovedtyper: Korthåret, strihåret og langhåret. Langhårsrasene trenger jevnlig pelsstell. De kan også klippes. De fIeste marsvin som er til salgs i dyrebutikker er av blandingsrase. Disse er like gode kjæledyr som renrasede dyr, og de kan også delta på utstillinger.
Marsvin lever opp til 10 år i fangenskap, så du må være forberedt på å stelle et dyr daglig i mange år hvis du skaffer deg marsvin.
